Det gjør noe med en når ens foreldre dør, selv om det er i voksen alder og man forventer det. Jonathan Franzen går gjennom livet sitt og minnes sine foreldre som et siste rituale etter morens død. Som vanlig skriver han fantastisk og klarer selvfølgelig å få leseren med på hver ømme følelse i det tomme huset, hver studentfest i tyskland og hver familiekrangel om sine brødres oppførsel.

Franzen gjør at det er godt å ha litt vondt. Han takler savnet og legger det som et varmt teppe rundt leseren. Det eneste som trekker ned er at den kunne vært så uendelig mye lengre. Deilig lesestoff både på stranda og ved peisen. Må leses, heller før enn senere.

Terningkast 5

Om forfatteren:  Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice.

Mer om det samme:

1. Bokanmeldelse: The man in the gray flannel suit Tom Rath er en ganske vanlig mann med en ganske...
2. Bokanmeldelse – Global Catastrophes and Trends the Next 50 Years Det er kanskje snevet av overlegenhet over boken som gjør...
3. Bloggtips Noen tips til bruk av polecon.no: Lese bloggen: Den åpenbare...
4. Manglende IT-kunnskap i samfunnsforskningen – om The Gathering og spillover-effekter I Norge er man opptatt av sunn frisk ungdom, av...
5. Bokanmeldelse – Wired for War P.W. Singer har skrevet en bok om roboter og den...

Tags: Bok, Død, Familie, Jonathan Franzen

This entry was posted on Thursday, August 13th, 2009 at 09:00 and is filed under Bokanmeldelse. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.