Ganske lenge nå har det mest linkede søkeuttrykket til denne bloggen vært “Adam Smiths dilemma”, med “Adam Smith dilemma” et par plasser nedenfor på listen. For å blidgjøre disse som søker og søker og ikke får svar, så skal jeg skrive litt om dilemmaet. Smith skrev i sitt 1776-verk Nasjonenes rikdom, eller Wealth of Nations som den er bedre kjent som, at (litt fritt etter hukommelsen) det er ikke på grunn av bakerens og fiskerens velvilje at vi får brød og fisk, men på grunn av deres egeninteresse. Han forklarer videre at bare ved å ønske å få tak i goder, vil man produsere andre goder. Smith sier altså at hvis folk tenker på seg selv og er egoistiske, vil det være til det beste for samfunnet.
Prinsippet er ganske enkelt. Jeg er baker og baker brød, og jeg trenger fisk. Ved å bake flere brød enn jeg kan spise kan jeg få tak i fisk. Hvis jeg er egoistisk og baker brød for å bytte mot akkurat det jeg trenger av fisk, kan fiskeren også være egoistisk og fisker bare nok til seg og til å bytte til seg brød, tjener begge parter på dette. Begge får et bedre liv enn vi hadde da vi bare hadde hver vår matvare. Dilemmaet blir altså,
kun ved å være egoistisk vil man hjelpe samfunnet.
Dette har selvfølgelig i tiden etter blitt modifisert og ekspandert, men den grunnleggende tanken forblir stående i ethvert kapitalistisk system. Ved å spille på egoismen kan man få et velfungerende marked.
Håper alle som har lurt på dette så lenge nå har fått svar og kan skrive det på sin eksamen eller hjemmeoppgave eller hva det er man leter etter Adam Smiths dilemma for.
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. Related posts:
- Aksjemarkedets rolle i finanskrisen, et svar til Civita
- Skal en yrkesgruppe stå sammen eller konkurrere – om fangens dilemma og fotografer i Stavanger
Tags: Adam Smith, Egoisme, Kapitalisme, Samfunnsøkonomi
Kva er dilemmaet? Slik det blir presentert her, er det vel berre eit paradoks. Eller er det eit dilemma for bakaren om han skal baka brød ut frå eigennytte eller samfunnsnytte?
Runar:
Jeg må si meg enig med deg. Da dette ble presentert som et dilemma for meg, så ble det på samme måte som ingenting Alanis synger om faktisk er ironisk. Men når så mange har søkt på det emnet, så kunne jeg nå iallfall skrive hva det var til de stakkars studentene eller hvem det er som lurer.
Dillemmaet er muligens mer om man skal bake et ekstra brød eller ha fritid, men konseptet fritid kom ikke før mye senere.
Litt mer kompliserte markeder, enn for eksempel salg av fisk fra egen fiskebåt, må REGULERES, for ellers så bygger det seg opp grådighet og monopoler ved at det da tillates at de største lurendreierne krabber seg opp og tar markedskontrollen, og som derved gjør andre til slaver. Så alle kapitalistiske markeder blir mer eller mindre REGULERT av en mengde lover, regler og kutymer.
Jon Vogt:
Selv fiske reguleres, ofte av fiskerne selv for å unngå å overfiske og dermed havne i allmenningens tragedie (tragedy of the commons).
Det finnes alikevel gode argumenter, presentert av bl.a. Schumpeter, for ikke å konkuranseregulere markeder. Ved å ikke konkuranseregulere markeder vil man få ineffektive monopoler som motiverer innovasjon og skaper en mer effektiv økonomi på lengre sikt.
Les mer om dette på denne bloggen:
http://www.polecon.no/jon/2009/01/konkurransemyndighetenes-forbannelse/
http://www.polecon.no/jon/2009/10/risikovurdering-i-finansmarkedet-om-keynes-og-schumpeter/