Jeg mener at det er utrolig mye å hente på å strukturere alt som har med innkjøp å gjøre. Lage klarere retningslinjer for hva som er greit å ha litt bufferlager. Og hva men absolutt ikke skal ha liggende på lager.
Utforme avtaler som gjelder for hele helse Norge og ikke at hver avdeling bestemmer sin leverandør. Det er nok ikke helt slik, men jeg blir ikke overasket om det ikke er langt fra sannheten.

Det som er problemet dersom man bar strammer inn budsjettene, er at de aller fleste sykehusene går på den største posten, nemlig lønn. “Hva kan vi gjøre her da?” Da blir det slutt på overtid, ansettelses stopp og ikke lov til å ta inn vikarer. Det går utover de ansatte og brukerenne(pasienten).

Er det en post i Helse-Norge som ikke bør røres er det lønn. Vi er stort sett velsignet med dyktige og motiverte mennesker i helse- Norge. Disse fortjener å slippe det å høre at man hele tiden ikke har råd til vikarer osv.

Veien til et sundere helse Norge er etter min mening å få mer kontroll på utgiftene. Tatt litt lærdom av Toyota Production System. Visjonen var der:
- Produksjon av feilfrie varer
- Uten noen sløsing
- Kunden får varene med en gang de har bestilt

Denne visjonen er selvskat uoppnåelig, men er en effektiv målsetting. Kanskje er det med sløsing noe som helse Norge kunne tatt tak i. Dersom det skulle bli til rette lagt for at alle som jobber i helse Norge kan ha i tanken at det skal være 0 feil og 0 sløsing!

Sløsing finner man i overproduksjon, venting, transport(oppstykket, for sent eller for tidlig), prosessen(operasjoner som må utføres p g a feil), lager (falsk trygghet og skjuler feil), unødvendige forflytninger og feil produktkvalitet(som medfører reparasjon/omarbeid).