På VG-nett i dag var toppoppslaget “Jeg er redd” med bilde av en ti år gammel jente. Storyen handler om en ti år gammel jente som er eggeallergiker og “redd for å dø av svineinfluensa.” Dette er et veldig godt eksempel på en story hvor journalisten har bearbeidet de tilgjengelige fakta feil og laget en helt usaklig story av noe som kunne vært en bra og viktig sak. La oss ta for oss de foreliggende fakta.
Jente, 10 år, med astma og dermed i risikogruppen for svineinfluensa, er allergisk mot egg og kan derfor ikke ta svineinfluensavaksinen. Dette gjør henne redd og hun har skrevet brev til helseministeren som hun vil at skal hjelpe henne.
Så kan man sortere i viktige og mindre viktige elementer, uten at jeg skal gå inn på at hun er redd for influensaen på grunn av en overhyping av dødsfaren gjennom pressen:
- Eggeallergikere kan ikke ta vaksinen
- Det er potensielt mange i svineinfluensarisikogruppen som er eggeallergikere
- Det foreligger tydelig intet alternativ
- Ei jente på 10 år er i denne situasjonen
- Hun har skrevet brev til ministeren
En saklig presentasjon av denne saken vil da ta for seg det generelle problemet (1,2,3). Deretter få uttalelser fra de operative helsemyndigheter, eksperter på området og/eller statsråd/departement om problemet. Deretter kan man innskrenke fra det generelle til det spesielle med anekdoten om jenta som er i nettopp denne situasjonen og aller helst intervjue mora, selv om det er lett å se for seg at å intervjue datteren er mer spennende.
Grunnen til at man bør følge dette mønsteret, som gjerne gjør saken litt mer kjedelig, er at da opprettholder man en viss saklighet og man har en relevans ut over at ei jente er redd for livet sitt. I denne storyen er det lett for de fleste å skille saklighet fra rent tabloidvås, men ofte er det vanskeligere. I sånne tilfeller har gjerne ikke de fleste journalistene evner til å skille den viktige informasjonen fra tabloidvåset. Da er det viktig at man enten har bra fagjournalister i redaksjonen, eller tilgang på uavhengige fagpersoner som kan forklare problemstillingen til journalisten. Gjerne off the record og i forkant av ev. andre intervjuer.
Hvis man kan følge dette rådet slipper man å gå i fella som man gikk i med E24 og VGs storsatsing for noen år siden med supernettverket. Her forelå fakta som følger:
Barn av rike nordmenn er venner på facebook med barn av andre rike nordmenn. Disse barna vil arve og bli rike de også.
Det man da dro ut fra disse fakta var at det er i norge synkende sosial mobilitet fordi de rike, hvor mange fremdeles var på videregående og i høyere utdanning, er venner med hverandre og vil dermed holde hverandre på topp. Dette ble gjort helt uten forbehold om andre faktorer. Det var basis for problemstillingen. Man gikk fra det spesielle til det generelle uten noen form for generaliserbart utvalg. Uten tanke på at man her presenterte som en sosialutviklingshemmende gjeng, flere unge mennesker som ikke hadde gjort annet enn å bli født inn i rike familier og å være på facebook. I tillegg være venner med folk man gjerne kjenner fra skole eller fra foreldres omgangskrets.
Igjen, faktaopplysningene man baserte seg på, hvem som var venner med hvem, var helt riktige. Det var spranget man gjorde fra fakta til problemstilling som ble feil. I tillegg ble denne saken tillagt enormt mye vekt, med forsideoppslag i papir-vg i flere dager i strekk, samt teasers på e24 og vg.no i en uke før nettverket ble presentert i et interaktivt format.
Hvis dette skulle vært en oppgave om sosial mobilitet ville metodearbeidet fått stryk. Faktisk er det så dårlig at om man gjorde noe tilsvarende dette i en semesteroppgave om sosial mobilitet på studiet i politisk økonomi, så ville jeg iallfall anbefalt vedkommende å bytte studium. Det viser en ekstrem faglig arroganse at de involverte her nominerte seg selv til SKUP prisen med påstander om viktig journalistisk gravearbeid.
Edit:
Mer om influensasaken. Litt bedre lagt opp, men ikke optimalt (takk til Molle):
Sondre har alvorlig eggallergi. Torsdag tok han svineinfluensavaksinen – VG Nett om Svineinfluensa.
Nå får eggallergikerne vaksine – VG Nett om Svineinfluensa.
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. Related posts:
- Metodekurs for journalister del 1 – sammenligning av to grupper
- Ministeren og oljeprisen – om udugelige journalister
Tags: Arvingnettverket, E24, Journalistikk, Metode, Svineinfluensa, Vaksine, VG
Hm. Dette høres dust ut, men jeg tror disse rådene dine hadde blitt bedre av om du hadde forsøkt å jobbe i avis. Og du som er økonom må jo også skjønne at pressen har en del økonomiske intensiver i bunn, de vinkler på den måten som gir flest klikk. Men mange klikk inn betyr jo også leser saken.
Rettelse: Flere klikk betyr jo også at flere leser saken.
Javisst, jeg er selvfølgelig klinkende klar over det. Det har jeg også skrevet om tidligere. Nettaviser er ikke en optimal arena for velbalanserte saker, fordi det tar tabloidinsentivene og skrur dem opp til 11.
Det betyr alikevel ikke at journalister og desker kan late som om de ikke har et ansvar. Insentiver kan og bør i mange tilfeller bli overvunnet. Dette er en av de situasjonene. Det er ikke så lett, men det er sånn det må være. En av de gode løsningene på dette er http://www.nyssmag.no/
Les mer om disse problemene:
http://www.polecon.no/jon/2009/08/den-gravende-journalistikkens-dod-om-insentiver-pa-internett/
http://www.polecon.no/jon/2009/11/insentivene-endres-om-huffington-og-nyssmag/
Hvorfor er det å late osm man ikke har et ansvar å bruke tabloide virkemidler for å få folk til å lese en sak? Det er jo ikke det samme som at saken i seg selv er ubalansert. Du må huske på at du tilhører et veldig lite segment av befolkningen, og passe deg for å gjøre smaksdommer. Hva du synes er den mest “balanserte” måten å presentere en sak er ikke nødvendigvis den mest effektive måten å få infomrajsonen ut på.
Punkt 1 i lista di er jo ikke riktig. I retningslinjene står det: Pasienter som har hatt anafylaksi (allergisjokk) til egg og derfor nå har totalt (100%) eggfri kost bør individuelt vurderes for om de bør avstå fra vaksinen.
Eggallergiker har tatt vaksinen uten problemer: http://www.vg.no/helse/svineinfluensa/artikkel.php?artid=592473
Molle:
Så vidunderlig. Jeg forholdt meg bare til punktene i saken, ettersom det ikke var fakta, men presentasjonen jeg var kritisk til.
Legger forøvrig merke til at saken du referer til er litt bedre lagt opp enn saken jeg refererte til, selv om den ikke oppfyller hele ønskelisten min :)
Skjønner ikke helt problemet her? Saken er et eksempel på god, tabloid, metode.
“Grunnen til at man bør følge dette mønsteret, som gjerne gjør saken litt mer kjedelig, er at da opprettholder man en viss saklighet og man har en relevans ut over at ei jente er redd for livet sitt”.
Her tror jeg ærlig talt du undervurderer leseren, som nok fint klarer å forstå relevansen i saken om Camilla, nemlig at eggealergikere i risikogruppen ikke kan vaksinere seg mot svineinfluensa.
Windingstad:
Det blir for meg nesten en selvmotsigelse å si god tabloid metode. Men ut over det vil jeg ikke si at jeg undervurderer leseren, hvis jeg forstår innholdet er det vel ingen umiddelbar grunn til at andre ikke skal forstå det. Det jeg reagerer på er presentasjonen. Det at de fokuserer på ei 10 år gammel jente som etter presentasjonen ser ut til å være redd for sitt eget liv, og hauser denne delen av historien opp, er for meg usaklig presentasjon av noe som faktisk kan være et problem. Nemlig at eggeallergikere ikke kan ta vaksinen.
Det foregår er krisemaksimering i tabloidpressen som i seg selv er uheldig, men når de bruker barn i denne krisemaksimeringen går de for langt.