For noen år siden ble matmomsen (merverdiavgiften på mat) halvert. All mat som du kjøper og tar med deg hjem skulle ha moms på 13 prosent. Dette skulle gjøre mat billigere. Noen mente tilogmed at det skulle gjøre matproduksjon mer lønnsom for bøndene. Begge deler var bare sprøyt.
Om momsen er nødvendig i det hele tatt er en egen diskusjon, men ettersom det er en forbruksavgift regnes den ofte som en mer rettferdig skattlegging enn inntektsskatt. Jeg er ikke nødvendigvis enig i det argumentet, men det er fin måte for staten å få inntekter. Problemet kommer når man kutter inntjeningen til ingen nytte.
Momskuttet på mat er et godt eksempel på tiltak som kommer når folk som bare kan litt økonomi slipper til med sine dårlige ideer. Nå er ideene om å kutte hele matmomsen fremme, helt sikkert støttet av de norske kjøpmennene, som er de som tjener på momskuttet.
For at momskutt skal ha de ønskede effekter, må det enten være tilnærmet fri konkurranse i matbransjen, eller kjøpmennene må ikke vite at prisene plutselig har sunket, begge helt absurde forutsetninger. Ettersom folks etterspørselspreferanser etter mat ikke endres, er det ikke behov for kjøpmennene å senke prisene noe særlig. De trenger bare å oppjustere sin inntjening. På leverandørsiden gjør momsen ingenting med konkurransen, og vil iallfall ikke påvirke bondens inntjening, flere ledd tidligere. Matmomsen hogger bare inn i kjøpmennenes profitt, og vil derfor, som alle andre avgifter være et omfordelingsverktøy.
For å ta den teoretiske forklaringen, ettersom konkurransen blant kjøpmenn i Norge er monopolistisk konkurranse, vil ikke moms påvirke den optimale mengden solgt, og dermed ikke prissettingen.
Det eneste halv matmoms har gjort er å komplisere systemet og å skape mer profitt for kjøpmenn. Hvis man faktisk ønsker billigere mat, kan et godt forslag være å fjerne de absurd høye tollgrensene på mat, over 400 prosent på kjøtt, og droppe fastprisregimene på landbruksprodukter i Norge. De reduksjonene vil også havne i lommene på kjøpmennene, men kan i det minste føre til økt konkurranse i sektoren.
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. Mer om det samme:
- Livet er for kjipt – om bønder, kyr og frihandel Anne Viken har vært i USA. Som en del av...
- Hjernevask – forskning på lavt nivå, del 1 Med sin serie programmer under tittelen Hjernevask har Harald Eia...
- Misforståelser rundt pensjon – hvorfor Rødt og LO tar feil Rødt vil i god stil forsvare de offentlige tjenestepensjonene mot...
- Den vanskelige konkurransen – om begravelser og kistepriser Det finnes mange typer konkurranse der ute, Hilde-Gunn Londal beskriver...
- Overgrep og engler – om katolske insentiver La meg først si at blant historier om tortur, drap,...
Som om jeg skulle sagt det selv – og det har jeg da også, gjentatte ganger til min omgivelses store fortvilelse ;-)
Legg samtidig til det fantastisk tøysete argumentet om at matmomsreduksjonen kommer barnefamiliene til nytte. Momsreduksjon er jo det samme som en avgiftslette. I dette tilfelle vil tiltaket komme dem til gode som kjøper de dyreste matvarene – det er vel ikke nødvendigvis barnefamiliene. Hvis det var barnefamiliene man ønsket å hjelpe kunne man istedenfor ha økt barnetrygden – det ville vært langt mer treffsikkert.
Merkelig logikk!
Det er da vitterlig konkurranse i matbransjen også. Kunne en “kjøpmann” (butikk/kjede) sette ned prisen og likevel klare seg så ville han kunne fått flere kunder, større omsetning, lokket av lavere priser. Noe som igjen ville bringe inntjeningen tilbake.
Det er i ledene bakenfor, i landbruket, det ikke er særlig konkurranse.
Og hvis matmomsen settes opp, hvem tjener eller taper på det?
En kommer lett til den konklusjon, med denne logikken, at det som gir lavest pris til forbruker er når matmomsen holdes uforandret. Spørsmålet er da på hvilket nivå som utgangspunkt.
Og hva med nedsettelse av avgifter på tobakk, alkohol og drivstoff? Vil det bare komme bensinstasjonene tilgode?
Og hvorfor er mat et sånt unntak, så spesielt? Hadde du enda sagt at det var bøndene som tjener på lavere matmoms, så kunne jeg forstått.
Men “kjøpmenn” er kanskje en konspriatorisk sekt blir blir enige med hverandre om å holde prisene oppe? Mulig det, men hvorfor gjelder ikke den mistanken når matmomsen er på 25%?
Egil:
Barnefamilieargumentet kom veldig godt frem da Kåre Willoch deltok i debatt om valgets glemte saker i høst. Han mente at det var helt naturlig med høyere barnetrygd for småbarnsfamilier. Jeg må innrømme at jeg kjøper ikke helt ideologien bak, men om man ønsker å styrke barnefamilier er barnetrygd et bedre virkemiddel enn matmoms.
Knut:
Du tar opp en viktig ting som jeg kan forklare bedre. Moms er en avgift som legges på siste ledd, dermed er det forbrukernes etterspørselspreferanse som avgjør pristilpassingen til kjøpmennene. Med eller uten moms spiller ikke så stor rolle for prissettingen.
Jeg er litt usikker på hvordan logikken med uforandret moms = lavest pris kommer fra, det som er greia er at prissettingen ikke i det hele tatt er avhengig av momsen, sålenge man har plass til momsen i monopolistprofitten. Det er her jeg tror du og jeg er mest uenige. Du ser ut til å mene at det er priskonkurranse i dagligvaremarkedet, men det er veldig lite som tyder på nettopp det. Det er konkurranse på noen få nøkkelvarer, øl for noen år siden, Grandiosa, kanskje kalkun i disse nyttårstider, men det er ingen ting som tyder på at det faktisk er priskonkurranse i større skala. Faktisk er det sånn at kjeder som Meny og ICA kan ta en høyere pris enn deres konkurrenter på mange varer nettopp fordi de konkurrerer på andre elementer som vareutvalg og kvalitet i stedet for pris.
Vi er tydelig ganske enige om den skadende mangelen på konkurranse i tilbyderleddet, men det har veldig lite med matmoms å gjøre.
Jeg liker eksemplet ditt med bensin. La oss si at en liter bensin koster 11 kroner, hvorav 5 kroner er avgift. Siden det faktisk er konkurranse i bensinmarkedet vil prisen gå ned mot 6 kroner, men hvis man fjerner avgiften vil folk sannsynligvis også kjøre mer, som gjør at pristilpasningen ikke blir på 6 kroner, men litt høyere. Det vil også gagne leverandørene av bensin og oljeselskapene. Forskjellen på mat og bensing er at folk spiser ikke noe særlig mer ved billigere mat. De spiser gjerne mat av høyere kvalitet, men ikke mer. Dermed vil ikke matmomsen påvirke landbruket på samme måte som bensinavgiften påvirker oljeselskapene.
Jeg tror på ingen måte kjøpmenn sitter i et rom og bestemmer priser mellom kjeder, men det trenger de heller ikke. Man ser hva folk er villige til å gi og tar det, gitt den optimale mengden å selge.
1. Matmoms i seg selv er absurd, da man skattelegger noe alle trenger, akkurat som om man skulle skattelegge helseutgifter. Det er også svært fattigfiendtlig.
2. Skjønner godt at matvarebutikkene enkelt kan stikke av med mellomlegget hvis man fjerner moms på mat, men her må matprodusentene rett og slett benytte anledningen til å sette opp prisene sine, spesielt bøndene. Som andre også har nevnt, så vil konkurranse på markedet øke siden man da har større marginer man har å jobbe med, hvis man antar at de holder prisene på dagens nivå.
3. I disse økonomiske tider (og fremover) – er ikke det egentlig bra at det er næringslivet som får gode av dette fremfor staten? Vi har ikke akkurat underskudd i statsbudsjettet…
4. Fjerning av matmoms vil forenkle hverdagen til matbutikkene, som fører til mindre administrasjon, mer effektivitet, og logisk sett lavere priser.
For et rikt land som Norge, med prisene på mat så høye som de er, så er det helt sykt at man skal betale moms på matvarer. Hev gjerne momsen fra 25% til 30% på alt annet for å gjøre opp for det, men mat er noe alle mennesker trenger, og det er større sannsynlighet for lavere priser dersom vi fjerner det.
Det siste der kan du ikke nekte for: fjerning av matmoms gir langt større sannsynlighet for lavere priser. Du kan kverulere til du blir blå om hvor stor sannsynligheten er, og hvor mye effekt det vil ha, men den er større enn 0.
George:
Takk for fin kommentar, la oss begynne på toppen.
1. Matmoms er en fin avgift, som rammer de som selger maten mer enn de som kjøper den. Derfor er det en irrelevant sammenligning, med mindre det faktisk er ordentlig konkurranse på mat. Noe det så absolutt ikke er.
2. Du snakker nå om to eller flere markeder som om det var ett. Det er ikke sånn at bønder og leverandører konkurrerer på et nivå som er relevant i moms-sammenhengen. Derfor er det helt andre krefter, som gjerne ikke har noe med konkurranse å gjøre uansett, som avgjør prisene bøndene får.
3. Det er et næringspolitisk ganske bra argument, bortsett fra at det faktisk ikke går dårlig med dagligvarebransjen.
4. Det hadde vært et godt argument om matmomsen var på alt en butikk selger, men jeg har kjøpt både DVDer og ribberist på ICA, de varene har vanlig moms og gjør derfor argumentet ditt ugyldig.
Du misforstår hele poenget på hvordan prissettingen foregår i dagligvarebransjen, det er ikke sånn at varene blir billigere om man fjerner matmomsen, sannsynligheten er kanskje større enn null for at prisene går ned, men det har ingenting med fjerning av moms å gjøre. Det har med den generelle prissettingen å gjøre.
1. OK, ser den, men det er jo ingen hemmelighet at butikkene viderefører sine kostnader over på kundene. Mindre kostnader for dem, sannsynligvis mindre kostnader for kundene.
2. Hvis vi sier at matbutikkene, ved fjernet matmoms, sitter igjen med en større fortjeneste ved å holde prisene like, vil ikke matprodusentene kunne presse dem til å dele litt av denne ekstra fortjenesten? Hadde jeg vært direktør av et meieri, og så at butikkjeden jeg selger varene mine til plutselig får 13% ekstra i fortjeneste, kan du banne på at jeg forlanger en del av den kaka.
3. Nei, det kan godt hende, men som du sier er det et bra næringspolitisk trekk.
4. Njaaaa, er selvfølgelig slik i butikkene i USA også, men jeg vil tro at administrasjonskostnadene vil uansett bli lavere desto færre varer du har moms på.
Mener du virkelig at prissettingen idag ikke har noe med momsnivået å gjøre? Fjerner man momsen, og beholder samme pris, har man høyere fortjeneste. Høyere fortjeneste betyr høyere marginer å jobbe med. Høyere marginer betyr mer konkurranse. Yes?
Vi ser ut til å ende på ett punkt hvor vi egentlig er uenige, og det er hvordan prissettingen foregår i dagligvarebransjen. Alle de andre argumentene henger på den. Korrekt meg gjerne om jeg tar feil.
Jeg mener at det er et oligopol i matvarebransjen, som dermed i seg selv hindrer konkurranse og setter priser etter hvilket kvantum av varene butikkene ønsker å selge.
Du ser ut til å mene at det er konkurranse i matvarebransjen, som gjør at prisene settes ut fra kostnader for kjøpmennene. Hvis du har rett vil redusert matmoms komme forbrukerne til gode, hvis jeg har rett vil det ikke.
Ut fra det vi har sett i markedet, både sist matmomsen ble redusert og generelt i dagligvarebransjen vil jeg si at det er støtte for å si at det er et oligopol og dermed vil kutt i matmomsen ikke komme forbrukere til gode.
Til forskjell tror jeg at et kutt i bensinavgiften vil komme forbrukere til gode fordi det er konkurranse i bensinmarkedet. Der er det selvsagt andre grunner til å ha avgifter, men det er en annen diskusjon.
Det kan være du har rett i at matkjedene fungerer som en eneste monopolistisk prissetter, men det blir litt drøyt å hevde at kutting av matmoms er det som skjer når folk som bare kan litt økonomi bestemmer. Finansdept. modelleringssystemer forutsetter at kutting i moms medfører tre effekter: noe høyere etterspørsel etter mat, noe lavere priser på mat ink. mva, omtrent uendra priser på mat eks. mva. Ergo: Kunden, bonden og kjøpmannen deler på gevinsten. Det kan godt argumenteres for at det er et *ineffektivt* virkemiddel, men det er vel ikke mange som mener at det ikke virker *i det hele tatt*. Også blant folk som kan mye økonomi.
Som jeg prøvde å oppsummere tidligere: effekten er > 0. Når det er tilfellet, og det finnes gode prinsippielle grunner til å fjerne matmomsen, så burde man gjøre det.
Indregard:
Men det at de tror at prisene går ned og konsumet går opp viser at de som tok avgjørelsen i tilfelle har helt feil forutsetningen for modellene sine.
Jeg tror nok at sånne avgjørelser oftere tas i de politiske kontorene enn i samfunnsøkonomiske avdelinger. Det kreves nemlig en reell konkurransesituasjon for at kunde, kjøpmann og bonde skal dele på gevinsten. Som nevnt over, det er ingen grunn til å tro at situasjonen er sånn i dagligvaremarkedet.
Å kutte momsen er en tom politisk gest av, fra og for de som ikke kan økonomi…
George:
Effekten er negativ for staten, og dermed for folket. av en vare til 100 kroner i utsalg, vil en kutt fra 25% moms, altså 20 kroner til 13 prosent moms, 11,50 kroner, gitt stabil utsalgspris føre til 8,50 kroner mindre til staten, som vil skattlegges som firma, og til nøds som utbytte. Staten sitter da igjen med mindre, og kjøpmannen med mer. Hvis det er et mål i seg selv, kan man gjøre det vesentlig enklere enn gjennom halv matmoms.
“Effekten er negativ for staten, og dermed for folket.”
OK. Med en sånn holdning kan man forsvare hvilken som helst skatt, selv 100% moms. Effekten er negativ for staten sett fra dagens situasjon, men man burde kanskje vurdere om den burde oppstått til å begynne med.
Dessuten ignorerer regnestykket ditt alt annet som skjer når man fjerner momsen. Noe av det vil komme tilbake til staten i form av inntektskatt på nye arbeidere og høyere lønninger, som følge av økt fortjeneste.
Som jeg sa tidligere, kunne staten økt momsen på alt annet den summen som er nødvendig for å dekke inn tapet av å fjerne moms på mat. Hva det tapet vil bli hadde vært meget interessant å vite, “for the sake of argument”.
George:
Nå misforstår du igjen. Det er en vesentlig forskjell på et logisk argument og et verdiargument.
Argumentet ditt endrer ikke noenting. Matmomsen vil kun ha en reell effekt om det er konkurranse i dagligvarebransjen. Hvis du klarer å finne noe fornuftige argumenter for det, da vil alle dine poenger falle på plass, før det er gjort står vi fast.
[...] Implisitt står det altså at maten skal være dyr, og de som er mot landbruksstøtten ønsker ekstremlandbruket i USA. Okei, det var kanskje litt drøyt, men jeg tolker det iallfall som at landbruksstøtten og de tilhørende tollregler er demningen som stopper flodbølgen av dyremishandling og lavkvalitetsvarer, og det er bare ikke sant. Det legger seg bare inn i rekken av myter rundt dagligvarehandel, subsidier og matmoms. [...]
[...] Implisitt står det altså at maten skal være dyr, og de som er mot landbruksstøtten ønsker ekstremlandbruket i USA. Okei, det var kanskje litt drøyt, men jeg tolker det iallfall som at landbruksstøtten og de tilhørende tollregler er demningen som stopper flodbølgen av dyremishandling og lavkvalitetsvarer, og det er bare ikke sant. Det legger seg bare inn i rekken av myter rundt dagligvarehandel, subsidier og matmoms. [...]