Et valg er over, og sammensetningen på Stortinget er i endring. Selv om man gang på gang hører at Norge har den lavest utdannede nasjonalforsamling i vesten, er utdanningsnivået på vei oppover. Iflg. Johan P. Olsen har “både utdanningsnivå og kompetanse hos stortingsrepresentantene [...] økt merkbart de siste årene.”
Hva betyr utdanningsnivået på Stortinget? I Norge øker det generelle utdanningsnivået kraftig, men la oss si at utdanningsnivået på Stortinget øker raskere enn i resten av samfunnet. Er det bra eller dårlig?
Abraham Lincoln snakket om styre valgt av, for og fra folket. Sånn er det ofte ikke. I mange land, og kanskje spesielt USA, kan man ikke engang stille til valg om man ikke har rett utdannelse og erfaring, samt mye penger. I dette lyset har det tradisjonelle svaret på utdannelsesnivåkritikken i Norge vært at nasjonalforsamlingens utdanningsnivå gjenspeiler folket. Insentivene til representantene vil da være parallelle til folket de styrer. Samtidig skaper dette andre problemer.
Representantene forstår ikke de store problemene og bruker derfor uforholdsmessig mye tid på småsaker med små konsekvenser. Man aksepterer eller fornekter saker som datalagringsdirektivet og bioteknologi uten å forstå problematikken. Man tar avgjørelser om høyere utdannelse uten engang å ha vært innom systemet. Det største potensielle problemet kan alikevel være at man mangler oversikten. Man ser ikke konsekvenser utover de direkte ønskede konsekvenser. Langtidseffekter tas ikke hensyn til og er ikke med planleggingsprosessen.
Det er en stor fordel med at Stortinget gjenspeiler folket. Det skaper mer legitimitet. Det er ikke en regjerende elite som man ser i USA og Storbritania. “Alle” kan bli med. Det man mister i politikerinnsikt kan mn altså ta igjen i mindre motstand i implementeringen.
I tillegg til den manglende utdannelse, er stortingsrepresentantenes manglende dannelse i media igjen. Peter Gitmark klager på at de ikke klarer å holde seg til reglene under nobelprisutdeling. De tar bilder med mobilen og oppfører seg som tenåringer. Dette er bare ett eksempel i en rekke av mobilspill, facebookbruk og SMSing i upassende situasjoner. Man har ironisk forhold til slottsmiddag og man leverer både bilder og tekst til tabloidpressen om offisielle tilstelninger.
Hva er det som gjør at de ikke klarer oppføre seg? Hvor kommer den manglende dannelse fra? For å forklare den manglende dannelse må vi til utvelgesesprosessen. Ettersom det er relativt enkelt å komme på Stortinget, i forhold til f.eks. den amerikanske kongressen, er det også mindre respekt for posisjonene fra de som holder dem. Når Jette Christensen slenger en kommentar om å stjele sølvtøy fra slottet, er det morsomt nok, men det er respektløst overfor deres posisjon som stortingsrepresentant. Dette er ikke et nytt fenomen, men det har endrende årsak. Når det før var arbeidere med politikerforakt, kanskje spesielt innenfor visse partier, er det nå flere unge representanter, mange hvis har blitt brakt opp gjennom partisystemet uten noen reell motstand eller profesjonell erfaring. Man kommer som blåøyd student inn i de offisielle rekker og oppfører seg deretter.
Utdanning er på ingen måte svaret på alt, men kanskje vi burde stille mer krav til representantene våre både i profesjonalitet, kompetanse og dannelse.
[Edit: Jeg skrev at det var Anette Trettebergstuen som hadde fleipet om sølvtøy, men tok feil. Beklager. Hun kom med en kommentar som ironiserte over bildeforbudet. Noe som viser den samme manglende respekt for nobelkomiteen og -prisutdelingen.]
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. No related posts.
Tags: Dannelse, Nobelpris, Politikere, Stortinget, Utdanning
Kjempebra innlegg, Jon!
Det er egentlig ganske rart at politikerne har så lav utdannelse. Kanskje de prioriterer å jobbe i organisasjoner og slikt i de årene vi andre tar utdannelse, bor i utlandet, osv? De blir broilerpolitikere fremfor “dugandes menneske”?
Interessant dette.
Det med dannelse er jo også i endring. Noen mener for eksempel at twitring fra stortingssalen er “udannet”, mens andre vil se på det som en naturlig del av deltakelse i samfunnsdebatten. (Å ta bilder under stortingsmiddagen har ikke helt det samme debattpotensialet.)
Jon,
Ikke si at du benyttet en tilfeldig passasje i en eksamensbesvarelse i OPA for å sitere Johan P. Olsen? Dette er direkte feil. Ettersom dette er en blogg er det vel ikke så farlig.
For øvrig mener jeg følgende avsnitt er fullstendig usubstantiert:
“Representantene forstår ikke de store problemene og bruker derfor uforholdsmessig mye tid på småsaker med små konsekvenser. Man aksepterer eller fornekter saker som datalagringsdirektivet og bioteknologi uten å forstå problematikken. Man tar avgjørelser om høyere utdannelse uten engang å ha vært innom systemet. Det største potensielle problemet kan alikevel være at man mangler oversikten. Man ser ikke konsekvenser utover de direkte ønskede konsekvenser. Langtidseffekter tas ikke hensyn til og er ikke med planleggingsprosessen.”
Bør forresten kun de menn som har fast eiendom, inntekt over 800 000 kroner, eller endog doble mastergrader, ha mulighet til å bli valgt til stortingsrepresentant? Burde kanskje også bare de ha stemmerett?
Min feil – det var ikke en eksamensbesvarelse, men en seminaroppgave i grunnfag statsvitenskap.
Hei igjen August
Dersom sitatet, som jeg hentet fra en oppgave på nett, som jeg forøvrig ikke ville gjort dersom jeg hadde skrevet noe av reell substans, er feil beklager jeg selvsagt det. Men rent prinsipielt er det helt uproblematisk å sitere en semesteroppgave fra statsvit. på en blogg.
Jeg er derimot ikke helt enig i kritikken mot det spesifikke avsnittet, for det første er det hvordan jeg ser på endel av politikken i Norge. Når man har en utdanningsminister som ikke har høyere utdanning er det nettopp det som skjer. Når folk ikke forstår teknologien bak datalagring, likedan. Det er ikke insentiver til å ta hensyn til langtidseffekter, og det resulterer dessverre i at disse ikke tas hensyn til.
Som jeg også sier i avsnittet etter er ikke dette nødvendigvis et problem, da det har store fordeler også. Det virker nesten som man ikke leser helheten før kritikken kommer :)