Det finnes mange typer konkurranse der ute, Hilde-Gunn Londal beskriver en type hvor institusjoner inesterer tid og penger i å skaffe seg midler fra staten. Vi kjenner alle typen hvor tilbydere konkurrerer på pris om kunder, men hva om prisen gjøres irrelevant? Ikke gjennom prissamarbeid, men fordi kunden ikke ønsker lav pris.
Et sånnet marked er begravelser. Når noen man bryr seg om dør, står man ofte med endel ting som skal ordnes kjapt. Det er viktig at det gjøres verdig og fint, ikke at man skal ha det til en lav pris. Man ønsker å vise at man brydde seg og få en flott kiste med alle tilhørende detaljer. Da kan begravelsesbyråene, med god samvittighet, tilby dyre pakker med høyt påslag.
Er dette markedssvikt? Nei, det er bare definert et annet konkurransegrunnlag. Når man snakker om begravelsesbyråer, vil man ikke anbefale for lav pris, men på kvalitet.
Hva da om man ønsker lav pris? Det kan være mange grunner til å ønske lavere pris. Det beste tipset, som gjelder i alle bransjer, er å kjenne markedet. Det er vanskelig å vite hvor man kan spare om man ikke vet hva som finnes. Dersom man har tid, kan man ringe til flere og settedem mot hverandre, be om billigere kiste og å spare på detaljer. Faktisk vil man for en gitt pris kunne få til ganske mye, ettersom insentivene for begravelsesbyråene helt klart er til stede for å hjelpe selv de med dårlig råd. De ønsker virkelig ikke dårlig presse som kan få dem til å se indiskrete ut.
Problemet er alikevel at når en kjær dør, så har man ikke gjort dette. Man ønsker ikke å snakke om døden før den plutselig er her, og da er ikke prisen så viktig lenger. Da ringer du de du fikk anbefalt fordi de “var så flinke”. Gitt disse insentivene funker konkurransen bra, men den senker ikke prisen.
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. Mer om det samme:
- Handlefeber i staten – om REC og flexicurity Nå rasles det med sabler på Stortinget, Høyre er klar...
- Musikkbransjen og Piraten – om oligopol og markedssvikt Musikkbransjen er et godt økonomisk eksempel. Veldig lenge var den...
- Livet er for kjipt – om bønder, kyr og frihandel Anne Viken har vært i USA. Som en del av...
- Riddere og rasjonelle – om rock og politikk Idet jeg sitter og lytter til Radioheads sang electioneering slår...
- Problematiske kommersielle modeller – om LMS og HMS Man argumenterer ofte for at effektivitet krever konkuranse, og det...
Tags: Begravelse, Konkurranse
Interessant artikkel om lite diskutert tema!
Jeg tror imidlertid at det er noe mer priskonkurranse enn hva man skulle tro. Jeg har bekjente som jobber i begravelsesbyrå, og de vet mye om hvilke lokaler for minnesamlinger som er billigere eller dyrere, hvilke catering-byråer som leverer gode snitter i forhold til prisen og helt sikkert også litt om hva slags kiste man får til hvilken pris. Slik komponerer de en pakke til de pårørende ut fra hva disse har av midler. Det kjøpslås ikke på tradisjonelt vis, men diskret informeres det om hvilke alternativer man har.
Begravelsesbyråene selv konkurrerer nok mer, som du skriver, om å bli anbefalt videre. Men selv om det sjelden sies høyt, tror jeg nok en videreanbefaling også er avhengig av pris. Man anbefaler ikke en vennefamilie å bruke et begravelsesbyrå man selv synes tok en urimelig høy pris. Dette vet man kanskje ikke første gang man må arrangere en begravelse, men mange må jo dessverre være involvert i flere.
Skulle gjerne litt statistikk fra begravelsessektoren – hvilke incentiver finnes faktisk, hvor stort er egentlig markedet, hvordan foregår konkurranse i en såpass følelsespreget bransje?
Det du snakker om der er indirekte prisdiskriminering, et glimrende virkemiddel for å hente ut hele betalingsvilligheten til hver enkel kunde. Selger sitter altså igjen med hele det potensielle konsumentoverskuddet. Det kan han bare gjøre dersom han kjenner konsumentens betalingsvillighet, og dersom konsumenten ikke øyner eller orker en mulighet for lavere pris.
Du klarer altså, muligens ikke med vilje, å overbevise meg om at det er enda mindre priskonkurranse enn jeg først trodde. Alle får, og alle får akkurat det beste de er villige til å betale for.
Heh, det har du sannsynligvis helt rett i :) Begravelsesbyråene har ett utgangspunkt, og så kan de justere på alle variablene for hver enkelt kunde ut fra hva de kan betale.
Imidlertid kan jeg ikke tro at relativ pris er helt uten betydning. Tar virkelig nye begravelsesfirmaer like godt betalt som de godt etablerte, og forsøker de ikke engang å komme inn i markedet ved å gi en bedre pris? Er det en akseptert standardpris i bransjen? Og er det da i så fall kun fordi begravelsesagenter “har folkeskikk” (les: et implisitt prissamarbeid)?
Det er nok ikke helt uten betydning med pris, men jeg tror ikke det er behov for selv et implisitt prissamarbeid. Uten å kjenne bransjen så godt, vil jeg tro at men setter prisen som en monopolist, men konkurrerer på mer synlige ting. Diskrethet, service, evnen til å ta seg av alt etc.
Hvis det er tilfelle vil det si at man kan se den enkeltes betalingsvillighet og bare ta den prisen de er villige til å betale. Full prisdiskriminering. Da vil to byråer i teorien ta det samme, men bedre selgere vil føre til større profitt.