Jeg skulle ønske det fantes et system der man slapp å forholde seg til clutch og girspake når man kjører. Et system med kjøregir, ryggegir, og kanskje et eller to lavgir til lange nedoverbakker. Hadde ikke det vært vidunderlig? Det er på høy tid at bilprodusentene lager et sånnet system.
Dette er metaforen jeg sitter igjen med etter å ha lest Mathilde Fastings innlegg i Aftenposten, “Fagskillene må bygges ned“. Hun etterspør mer samarbeid mellom fagretninger som har hatt samarbeid i årtier. For å gå tilbake til bilmetaforen, produsentene har kanskje ikke reklamert for automatgir direkte, men så har jeg jammen ikke spurt noen heller.
Jeg sier ikke at det godt ikke kan være mye mer samarbeid enn det er, men å legge det frem som en revolusjonær ide er å dra det litt langt.
Fasting, fra Civita, viser alikevel at hun forstår potensialet til økonomi, om enn så lite opplyst om fagets felt. Det er en god forbedring fra Ali Esbati fra Manifest analyse som i bilmetaforen setter seg inn i passasjersetet og klager på manglende ratt og pedaler.
Det er flott med økonomisk engasjement, men det hadde vært fint med litt kunnskap også.
Mer om det samme:
- Don’t believe the hype – Høyres og Venstres valgoppgjør Høyre og Venstre hadde ganske forskjellige opplevelser i valget. Mens...
- Adam Smiths dilemma – den som spør får svar Ganske lenge nå har det mest linkede søkeuttrykket til denne...
- Kafka og sønn er ikke så verst – om dagligvarehandelen og konkurranse Det er et problem i norsk syn på dagligvarehandelen. Vi...
- Min drømmeskole – om privatskoler i Norge Av og til tenker jeg at det hadde vært kult...
- Konkurransemyndighetenes forbannelse I de fleste vestlige markedsøkonomier setter man stor lit til...

Jon,
Men kunnskap er så kjedelig! Som Mona Johansen fra LHL i dagens Dagsavisen skriver om sine møter med journalister som sier “At dere forstår at det må gjøres prioriteringer er jo ingen nyhetssak akkurat”.