Når man spør noen om hva som er Norges fineste by, så kommer det mange svar. Bergen, Stavanger, Kristiansand, Risør, Grimstad, Ålesund og Fredrikstad. På en sommerbykåring i Reiseradion på P1 for noen år siden vant lille Skudeneshavn, en koselig liten trebebyggelse nederst på Karmøy. Dette er selvfølgelig helt feil.
Det er nemlig sånn at det som er fint i alle disse byene er hva de en gang var. Gamle Stavanger, bryggen i Bergen og trebebyggelsen og festningen i Fredrikstad er alle fine på postkort, men det gjør dem ikke til fine byer. En ordentlig fin by er en by som er fin på grunn av det nye, ikke på grunn av det gamle. I Oslo har man både festning og gammel by, men det som gjør byen ordentlig fin er Barcode og Tjuvholmen, det er nye Holmenkollen og Nydalen t-banestasjon.
Forstå meg rett, en by trenger sin historie, og man skal ikke undervurdere verdien av nytt og gammelt sammen. Men det er nettopp det man trenger, nytt og gammelt sammen, ikke hver for seg. Det man trenger er at det gamle inspirerer det nye og fører til videre utfoldelse. Det har man klart noen steder i Norge, men ingen steder så bra som i Oslo.
Men Oslo er ikke problemfritt, de prostituerte har blitt mer pågående og tiggingen mer vanlig, men politiet og kommunen har gjort en god jobb i å begrense, tross verdenspolitiske situasjoner som de ikke har spesielt mye kontroll over. Narkohandelen er blitt mindre åpenlys enn den var da jeg kom til byen i 2002, men den er blitt flyttet nærmere publikum. De prostituerte har skiftet farge og er mer pågående, samtidig som etter hva jeg forstår de har redusert prisene for å utkonkurrere den lokale arbeidskraften. Halve byen ser ut til å være drevet av svensk betjening og polsk arbeidskraft. Men til tross for hva enkelte sier, så er dette en av Oslos store styrker, ikke dens svakhet. Oslo som by er blitt rikere av å ha butikker med slakter som er åpne på søndager og som har mer krydder enn Black Boys relativt begrensede utvalg, som har rå overvinger av kylling og sauehoder.
Oslo er Norges uten tvil fineste by, ikke bare av utseende, men også i sjelen. Oslo er Norges fineste by.
Les også:
God natt, kjære Oslo — Det skulle tatt seg ut av Jakob Arvola
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. Disse liker du kanskje også?
- Norges nye Maggie Thatcher? (Aftenposten): I dag holder Siv Jensen foredrag for ledere i britisk politikk og næringsliv. Mens Høyre sturer over miserable meningsmålinger på hjemmebane, ønskes Siv Jensen...
Tags: Oslo, Politi, Politikk, Prostituerte
Det er få steder (ingen?) i Norge som kan tilby en større totalpakke enn Oslo etter min mening. Her finnes fritidstilbud for de aller fleste (ski, ishockey, basket, svømming, båt, bil, fotball osv), en fantastisk natur, kultur (konserter, teater, kino, opera) du kan møte kjendiser, styrtrike, eller se at Norge faktisk har fattige, bomser, prostituerte og narkomane, være fullstendig anonym eller finne deg en masse venner. Oslo er internasjonal og det er kort vei til Europa og det går alltid et fly, båt eller tog – både inn og ut. Oslo har kollektivtransport – andre steder har bare delvis dette. Oslo har et variert utdanningstilbud, høyskoler og universitet og jobbmuligheter de fleste andre bare kan drømme om. Og Oslo er tross alt en ganske liten by – du skaffer deg ganske raskt oversikten og man kan ha nærhet til Oslo også.
Jeg synes selvsagt ikke alt i Oslo er rosenrødt, men Oslo er en veldig fin by med utrolig mange flotte folk og kvaliteter. Personlig kom jeg til Oslo fra Nord Norge i 1995 og har slått røtter her. Det er absolutt ingen grunn til å syte og klage over Oslo, man burde heller hylle dens gode kvaliteter…
Kjærlighet gjør blind?
Man må i det minste se dårlig på ett øye for å si at Oslo er en pen by. Men jeg kan være generøs og si at Oslo har sine sider og noen små lommer av penhet, beliggenheten er jo f.eks. utmerket. Oslo er mest styggpen eller i beste fall ujevn.
Nei, Oslo er ikke problemfri, det var det jeg ville fram til i bloggposten min (takk for at du trekker den fram, forresten!). Til tross for at Oslo ikke er problemfri, har den kvaliteter som ingen andre byer i Norge har. Det er en raus by med innflyttere (som mannen fra Nord-Norge sier med sine ord over), og det er en by som gir nye impulser til bygdedyr-trøtte besøkere som trenger en oppmuntring.
Det er imidlertid også en by som trenger en – unnskyld uttrykket – byfornyelse: Et trygt sted å bo til, og en ny politikk for, byens mange hjemløse, og en reorganisert lov mot prostitusjon.
Når man en gang har blitt forelsket i Oslo, er det ikke lett å glemme den. Slik er det med all kjærlighet.
Dag: Ja, Oslo har totalpakken. Her er alt fra rockefestival til nasjonalgalleri. Opera og fotball glir rett inn. Man kan være sitt gamle selv eller bli en helt ny person.
Konrad: Kanskje kjærlighet gjør litt blind, men som de sier på engelsk “The devil is in the details”. Oslo er nemlig ikke nødvendigvis en pen by, men den er en fin by. Pene byer, ofte i likhet med pene folk, har sitt pene skall med lite å by i sitt indre, fine byer og folk må treffe på begge arenaer og gi noe mer enn en oppusset fasade. Samspillet mellom det gamle og nye viser kanskje ingen steder så godt igjen som i nasjonalbiblioteket på solli plass. Steinbygget foran setter en tone som understrekes av glassbygget bak.
Jakob: jeg likte bloggposten din. Kanskje likte jeg den mest fordi selv om du skrev om alvorlige og til dels dystre tema, så hadde den en lys og optimistisk tone. Oslo trenger en stadig fornyelse, og det er vi som bor her villige til å være med på. Vi ønsker å fornye for å forbedre kombinert med gjennomtenkt bevaring, ikke bare bevare for å bevare. Det er noe vi kan være stolte av.
Du tar feil hva gjelder følgende utsagn: “Det er nemlig sånn at det som er fint i alle disse byene er hva de en gang var.” Hvor i alle dager har du det fra? Jeg synes bloggposten er syltynn og bygger på svært subjektive kriterier. Du sier at det som gjør en by fin er en blanding av nytt og gammelt. Ta Trondheim f.eks, der det virkelig er et flott samspill mellom gammelt og nytt. Der Olavskvartalet er bygd som en flott konserthall med en del av den gamle trehusbebyggelsen som fasade, der en del gamle hus på Bakklandet har fått påbygg som bryter med gammel stil, og det faktisk er vakkert, der Trondhjem Mekaniske Verksted er bygd om til et flott kjøpesenter med en drøss restauranter, ned mot Nidelval. Gammel fasade, nytt innhold, og ved siden av der – en ny bebyggelse med leiligheter. Jeg synes det er synd at man skal drive å sammenligne byer, om de er fine eller ikke. En hver by har sin sjarm. Oslo som helhet eier ikke sjarm, det er de enkelte stedene og bydelene som gir byen sin sjarm. Å drive å sette byer opp mot hverandre på denne måten blir bare så umåtelig dumt. Så subjektivt. Smaken er som baken, skjønnhet kan man ikke konkurrere i. Sorry. Og blogginnlegget blir derfor smakløst.
Jon:
Joda. Oslo har lommer av fine områder, jeg blir selv stadig overrasket til tross for at jeg har bodd her ganske lenge. Disse lommene er ikke nødvendigvis der man venter å finne dem, tvertimot er sentrum-sentrum (rundt Oslo S) stort sett triste greier. Men bevares, Oslo har svært mye å by på (kultur- og uteliv etc), nokså tydelig sammenlignet med Norges fineste by (Bergen).
Dersom vi sammenligner med det store utland faller nok Oslo et stykke bak byer som Stockholm, Budapest eller Roma. Norge har kanskje bare tre pene byer: Bergen, Ålesund og Trondheim (dog beskjedne i størrelse), dessuten noen småpene småbyer (landsbyer) som Mosjøen, Risør, Skudeneshavn, Røros etc. Byer som Molde og Tromsø kan dessuten by på en suveren beliggenhet.
Vibeke:
Når man skal kåre fineste by blir det unektelig mange subjektive fraser, ikke ulikt dine om Trondheim, som sikkert er en flott by det også. Nå har dere jo fått Rockheim og greier. Men det du sier henger ikke helt sammen, på den ene siden klager du på at det bare er min smak som avgjør, mens du på den andre siden påstår at det er smakløst.
Du tar forøvrig direkte feil når du sier at Oslo som helhet ikke har ikke eier sjarm. Byen og fylket har mer sjarm enn de fleste steder i Norge, nettopp fordi bydelenes samspill skaper den.
Å sette opp byer mot hverandre skaper vennlig konkurranse, og hvis den går på hvem som klarer lage den fineste byen så må jo det være bonus.
Konrad:
Nå er området mellom Oslo S, middelalderparken og sjøen i ferd med å bli veldig bra. Barcode, ja hele bjørvikaprosjektet kommer til å bli kjempebra. Oslo når ikke opp til byer som New York eller Paris, men knuser Bergen og Ålesund.