Sosiale medier, eller #SoMe om man skal snakke internettsk, har vært veldig i vinden de siste årene. Bedrifter anbefales å bruke alt fra blogg, Facebook og Twitter til Path, Google Plus og FourSquare for å promotere sin virksomhet. Man er opptatt av at man ikke skal reklamere, men føre dialog. Man skal ikke bare forholde seg til skryt, men også til kritikk, og helst svare saklig og være hjelpsom, men ikke være for personlig og lite profesjonell. Man henviser til Stormberg, til Telenor og andre som har fått til en positiv bruk av sosiale medier, man viser til feilslåtte strategier, og prøver å si noe om hvorfor nettopp dette gikk galt, og hvorfor om man bare hadde fulgt den ene eller andre SoMe-guruen, så ville alt gått så mye bedre. Problemet er bare at det er helt åpenbart hva som gikk galt. Det er helt åpenbart hva de burde ha gjort. Det er så uendelig enkelt å si i ettertid hva man kunne ha gjort for ikke å gå i fella som ble gått i. Det eneste som blir presentert av disse ‘ekspertene’ er selvfølgeligheter. Det er selvfølgeligheter som ikke bare ikke gir innsikt, men som ødelegger debatten.
Det nyeste eksemplet på disse selvfølgelighetene er innlegget på kampanje.no av Helena Makhotlova og Eivind Savio under tittelen “Det finnes ingen ROI for sosiale medier“. Det er en oppsummering av hvorfor man ikke kan måle return on investment (ROI) på tradisjonell måte når man ser på sosiale medier. Den har fint språk og er lett og lese. Men, den er full av de samme selvfølgeligheter som resten av debatten. Et godt eksempel er at “Spørsmålet om ROI må stilles riktig for å kunne besvares. ” Really??
Det vi trenger er en debatt som gir oss innsikt, en som gir oss noe holdbart å diskutere. Det vi trenger er data. Eksperter som uttaler seg har som oftest et produkt de skal selge, de skal vise at om en bedrift kjøper timer av dem, får de høyere kompetanse enn om de kjøper av noen andre. Til syvende og sist trenger vi at de som faktisk investerer i sosiale medier måler effekten av sine kampanjer og legger ut resultatene. Vi trenger at de som faktisk har fått seg innsikt i dette markedet deler den med seg som tall, ikke bare at de som sitter på kommunikasjonssiden erklærer suksess eller ikke ut fra hvor godt kampanjen ble likt på Twitter eller hvor mange likes den fikk på Facebook. Frem til noen selskaper faktisk kommer frem med tall, blir det en debatt full av luft og blottet for innsikt. Da vil selvfølgelighetene seire.
Ja, jeg ser ironien i at dette innlegget i seg selv er fullt av selvfølgeligheter, men noen måtte si noe. Jeg håper at mine selvfølgeligheter i det minste er støttet av noen reelle eksempler og ikke bare vissvass tatt ut av lufta.
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. Disse liker du kanskje også?
- Hvor blir det av solidariteten – om venstresida og Schengen Venstresiden har lenge promotert solidaritet med de svakeste i samfunnet, det være seg rettsløse innvandrere, rusmisbrukere eller uføretrygdede. Det har man sett en sterk vridning...
Tags: Debatt, SoMe, Sosiale medier
Her er en tweet fra Astrid Valen-Utvik som siterer Valeria Maltoni:
#rethinkOSL To typer ideer; strå-ideene vs tre-ideene. Strå; lett å få til, ikke veldig sterke. Tre; tar tid, ikke synlig først, så sterkere
Med andre ord: det er de beste ideene som er best. OK.
[...] langt savner jeg fokus. Få har snakket om konverteringsmål og har kunnet vise til gode eksempler (noe også Jon Lien har etterlyst). Det er selvsagt lett å sette mål for aktivitet i sosiale medier som vanskelig kan måles. Det [...]