Det er for tiden streik i offentlig sektor, og mange føler seg tilsidesatt av begge parter i konflikten. Are Slettan skriver i sin blogg at vi burde få skattepenger tilbake i de områdene hvor det er streik, for å skape insentiver til offentlig sektor. Men han sier også at det er absurd at offentlig ansatte streiker nettopp fordi det ikke er noen som taper penger, bortsett fra oss i den uskyldige tredjepart.
Det er selvsagt helt feil, og det er to grunner til at det er feil. For det første er ikke streik i offentlig sektor egentlig forskjellig fra streik i privat sektor. Det er aksjonærene som taper på streik i privat sektor, i offentlig sektor er det velgerne som er aksjonærene som taper på streiken. For det andre kan aksjonærene legge press på ledelsen gjennom å kunne sparke dem på generalforsamling, sånn som vi kan sparke lederne i offentlig sektor, altså politikerne, når det er valg. Det er her vi kommer til kjernen i streiken.
Denne streiken har blitt kritisert for å være en politisk streik. Selvsagt er det en politisk streik. Dette tross, som Slettan riktig nok påpeker, tulleargumenter fra mellomledere i fagforeningene om nedgang i lønn og økning i forbruk. Dette er en politisk streik i så måte at den 1. er et år før neste valg for å legge press på regjeringen, og 2. ikke ville vært så stor om det var blå regjering. Fagforeningene vet at regjeringens kjernevelgere er medlemmer i eller sympatisører med de streikende organisasjonene. De vet at de har stor politisk gjennomslagskraft, spesielt et år før stortingsvalget i 2013. Hadde det vært blå regjering ville streikeviljen nok vært større neste år, for å direkte ødelegge valget, men de hadde også i langt mindre grad forventet resultater av streik, og ville nok i større grad vært kompromissvillige.
Jeg støtter streiken. Jeg støtter ikke de streikende spesielt mye, og kan for lite om deres spesifikke krav til å vite om de er rettferdige eller fonuftige, men streiken viser at det er politiske forventninger til regjeringen. At det ikke holder å få støtte før valget, man må følge opp underveis også. For enhver person interessert i politikk og økonomi er det ingen tid som er så spennende som når det er streik i offentlig sektor.
God streik.
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. Disse liker du kanskje også?
- Streik før og nå – en spillteoretisk forklaring Den etterhvert årlige streikesesongen er i gang. Unio streiker for høyere lønn i kommunal sektor, mens KS holder igjen. Are Slettan mener at streikene i...
- Byråkratansvar i effektivitetens tid – om oppsigelser i offentlig sektor Vi hører til stadighet om ansvarsforholdet i byråkratiet. På den ene siden skal byråkratiet beskyttes mot politiske svingninger, men på den andre siden sitter endelig...
- Er offentlig ansatte dårlige 2 – anekdoter og hypoteser I det siste har det vært mye snakk om byråkratiets udugelighet, kanskje toppet av Dagfinn Nordbøs innlegg i Aftenposten. Jeg har alikevel ennå til gode...
- Er offentlig ansatte dårlige – om insentiver og selvseleksjon Bryan Kaplan på bloggen econlog har skrevet et interessant, om noe høyreorientert innlegg, om offentlig ansatte. Han refererer Murray Rothbard, som mener at det er...
- Velferdsstaten som forsvant – om privatisering og offentlig eierskap Det er mye snakk om privatisering og offentlige mot private løsninger på mange vanlige og uvanlige problemer. For meg handler det ikke om et ideologisk...