Man har diskutert mye om bibliotekets fremtid i det siste. Noe av det som har dratt diskusjonen er hvordan biblioteker skal forholde seg til elektroniske bøker og de muligheter som ligger i disse uten å ødelegge for den kommersielle siden av bokbransjen. Debattens høydepunkt så langt er Kristian Meisingsets tanker om at biblioteket er noe som hører hjemme på “historiens skraphaug“. Det er selvfølgelig bare tull. Bibliotekene fyller flere viktige samfunnsfunksjoner som er både viktige for velferd såvel som den sosiale og kulturelle mobiliteten man i et sosialdemokratisk samfunn ønsker. Meisingset har likevel et viktig poeng, hvordan skal vi sikre både kommersielle og kulturelle interesser når man i prinsippet kan låne bøker gratis? Hvordan har vi løst det i dag?
Saken er at bibliotekene i dag er ikke gratis. De koster ikke penger direkte, men det koster innsats. Innsats man i stor grad ellers kunne brukt på å tjene penger. Denne kostnaden gjør at bibliotekene er billige, men på ingen måte gratis. Man må ned dit for å låne, man må finne bøkene, man må levere dem tilbake innen en gitt tid, og klarer man ikke det koster det faktisk penger. Men, om man har et bibliotek som kan låne ut elektroniske kopier av bøker, selv med en tidsbegrensning, så fjerner man i stor grad kostnadsbildet. Selv om man må kjøpe sin egen ebokleser blir marginalkostnaden svært nær null. Det klarer ikke den kommersielle bransjen å konkurrere mot. Derfor er løsningen helt åpenbar. Behold bibliotekene som i dag.
Vi må ha biblioteker der man kan låne akkurat de bøkene man ønsker, men for at modellen skal virke må man låne noe fysisk. Man må låne lesebrettet/ebokleseren fysisk på biblioteket, og etter endt låneperiode må man levere den tilbake. Da vil kostnadene ved biblioteket forbli nøyaktig de samme som i dag. Vi vil beholde det demokratiserende elementet med biblioteket, samtidig som Meisingset får sin bok-spotify eller hva slags kommersiell modell vi vil se.
I tillegg kan bibliotekene spare enormt mye plass de da heller kan bruke på offentlige lesesaler, leksehjelp, foredrag og andre spennende elementer som er kjempebra for folket og bidrar til økt vekst i alle samfunnslag i Norge, og de slipper å havne på historiens skraphaug.
Om forfatteren: Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice. Disse liker du kanskje også?
- En grønn fremtid – et skalaperspektiv Det er veldig debatt om miljøvennlige kraftressurser om dagen. Debatter raser om vindparker, fossefall, kjernekraft og CO2-lagring. Det som nesten bare snakkes om i små...
[...] skrev nylig at «Bibliotekene står for fall». Bare tull, kontrer Jon Lien, på bloggen sin, og [...]