Oslo Vei har blitt begjært konkurs. Oslo kommune, som eier, ønsker ikke å investere 103 millioner i videre drift. Da er det ingenting igjen å betale med, så da er konkurs eneste utvei for styret. I tillegg har man gått ut med at man mistenker mislighold. De ansatte har fått vite at de får lønn i desember, så kommunen har i det minste tatt ansvaret den veien, og løst den store bekymringen i sånne saker. En konkurs er rent generelt ikke så veldig interessant, men akkurat denne får endel effekter ut over det jeg tror Oslo kommune har tenkt på.

Først og fremst endrer det kostnadsbildet fremover for alle kommunale foretak kommunalt eide foretak. Jeg vet ikke om Oslo kommune har tenkt å sette opp et Oslo vei II eller om de skal kjøpe veitjenester på det åpne markedet, begge deler kan fungere fint, men de har nå forspilt den ene store fordelen med kommunale foretak kommunalt eide foretak.

Kommunale foretak Kommunalt eide foretaks store fordel er at de er sikre. Det er knyttet liten risiko til å være leverandør for kommunale foretak kommunalt eide foretak, fordi du er sikker på å få pengene dine, til forskjell fra private foretak, hvor det er knyttet en noe større risiko. Da kan du også ta en lavere pris når du selger til kommunale foretak kommunalt eide foretak, fordi du ikke trenger å dele risikoen med noen. Helt til nå. Nå har Oslo kommune vist at de faktisk ikke er villige til å sikre sine kommunale foretak kommunalt eide foretak helt og fullt. Da vil leverandører til disse måtte begynne å ta forbehold om at også kommunale foretak kan gå konkurs og kan ende i en situasjon der de som leverandører ikke får betalt for sine varer og/eller tjenester. Dette vil garantert føre til økte kostnader for et potensielt Oslo Vei II, og potensielt føre til økte kostnader også for andre kommunale foretak kommunalt eide foretak.

I tillegg endrer det konkurranseevnen til kommunale foretak kommunalt eide foretak. Oslo kommune har nå vist at de er villige til å la prosjekter bestilt av kommunale foretak kommunalt eide foretak ikke bli levert. Riktignok vil jeg tro den største kunden til Oslo Vei er offentlig sektor, men de har likevel vist at det ikke er noen selvfølge at kommunale foretak kommunalt eide foretak har garantert levering, slik man i stor grad har kunnet anta til nå. Hvis man i tillegg kjøper stereotypien om at kommunale foretak kommunalt eide foretak ikke er like kostnadseffektive på interne kostnader, vil kombinasjonen av økte eksterne kostnader, samt økt risiko som leverandør bety lavere salgspriser for de kommunale foretak kommunalt eide foretakene.

Alt i alt vil dette svekke konkurranseevnen til foretak i kommunal sektor, spesielt i Oslo. Jeg skal ikke si at det borgerlige byrådet sikter mot dårligere kommunal konkurranseevne, men deres argumenter for økt bruk av private leverandører fikk plutselig veldig mye mer hold, noe som kanskje ikke er så dumt i seg selv.

Edit: Som påpekt, er Oslo vei et kommunalt eid foretak, organisert som et AS, ikke et kommunalt foretak (KF) som definert i lovverket. Her kunne jeg vært tydeligere, uten at det gir noen endringer i mekanismene. Det viktige er at Oslo kommune står som eier. At Oslo kommune opererer i markedet er en forutsetning for mekanismene, da de ovennevnte effektene handler om konkurranseevnen til kommunalt eide foretak.

---

Om forfatteren:  Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice.

---

Tags: Byrådet, Insentiver, Oslo, Oslo kommune, Risiko, Samfunnsøkonomi, Økonomi

This entry was posted on Wednesday, December 12th, 2012 at 17:55 and is filed under Samfunnsdebatt. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.