Polecon plagierer – Om delingsøkonomien av

January 26th, 2016

Dette innlegget er lånt uten å spørre om lov av Gunn Storrø fra Trondheim. Hun har endel spennende tanker, i et litt rotete innlegg om delingsøkonomien. Jeg tok meg den frihet å kopiere hennes tekst og rydde litt opp i den. Jeg har lagt til noen linker og prøvd å gjøre språket litt klarere. Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt, men har prøvd ikke å endre noen av meningene i innlegget. Jeg håper dette tas som den hyllest til originalen jeg mener det er. Originalen er her: http://gunnstorro.blogg.no/1453731344_25012016.html

I Norge er delingsøkonomien i startfasen. Bare siden jeg begynte å blogge i september 2015 da jeg hadde mine første blogginnlegg til nå i 2016 har delingsøkonomien fått et vesentlig større fokus hos LO og NHO. Regjeringen og Stortinget skal utarbeide nye lover og regler for den nye økonomien. Hvordan skal markedet behandles? Hvem skal tildeles lisenser, løyver og konsesjoner og hvordan skal dette gjøres. Ikke minst er det viktige spørsmål rundt forsikring og ansvar for disse nye tjenestene. Såfremt saken kommer til stortingsbehandling de neste to årene, har vi et Stortingsflertall med uttalt markedsliberalistisk standpunkt. Disse vil ønske mest mulig frie markedskrefter og minst mulig regulering.

Kanskje hadde den skotske økonomen Adam Smith (1723-1790) sagt om dagens situasjon: «Finnes det et marked for de nye tjenestene, vil forbrukeren leie produktet». Adam Smith var den første til å beskrive de frie markedskreftene, og til å forklare hvorfor disse bør støttes.

De første som omfavner det nye i samfunnet er early adopters i den andre enden har vi skeptikerne. Early adopters har såkalt first mover advantage. De vil kunne benytte seg av introduksjonstilbud, ofte lavere priser og ikke minst spenningen ved å bruke nye tjenester. Skeptikerne vil ha fordel av en gjennomtestet tjeneste, mindre risiko for feil og ha mulighet til å velge de beste tjenestene fremfor å måtte prøve alt for å finne de bra.

Def. Delingsøkonomien:

Privatpersoner som selger tjenester eller leier ut tjenester ved hjelp av nettsider/sosiale media/mobilapp. Dette gir reduserte transaksjonskostnader. Tjenesten kan være alt fra tid, kunnskap, seng eller en drill (Wikipedia/ Gunn)

Utfra denne definisjonene gir The Guardian (20 mai 2015) en god oversikt hva delingsøkonomi er:

  1. Konsumenter som deler med andre konsumenter, ikke leie eller leasing av varer fra et firma til konsumenter.
  2. Konsumenter som gir hverandre midlertidig tilgang til et gode. Det handler ikke om å overføre eiendomsretten til noen.
  3. Bedre utnyttelse av fysiske eiendeler, ikke som at konsumenter yter tjenester til hverandre.

De største og mest kjente tjenestene i dag er Uber og Airbnb. Men, utfra denne definisjonen er ikke Uber et selskap i delingsøkonomien, men en «tappekransøkonomi», skriver professor Tor W. Andreassen.

Norge har i den siste tiden tatt i bruk teknologi som gir mulighet for oppstart av nye bedrifter i delingsøkonomien. De mest kjente norske aktørene i dag er nok Nabobil og Leieting. Hos Nabobil tegner man en kollektiv forsikring ved utleie av bil hos If Skadeforsikring, en ordning som løser en av de store utfordringene i delingsøkonomien. Leieting har ikke noe tilsvarende i dag.

Her er noen eksempler på norske tjenester:

  • Nabobil: Formidler bilutleie fra privatpersoner
  • Leieting: Utleie av motorsag, drill etc
  • Hytteutleie: Formidling av hytter fra privatpersoner
  • Velg Bedre: Knytter sammen sosiale entreprenører og næringsliv gjennom handel og bærekraftige varer
  • Graphiq Design Collective: Tjeneste for å knytte designere til oppdragsgiverer
  • Lydelig: Markedsplass for usignerte musikkartister, der artistene blant annet kan bookes til spillejobber
  • Weclean: Formidler hjemmerenholdstjenester gjennom app
  • Champ: Tjeneste som lar brukerer finne treningspartnere og komme i kontakt med personlig trenere
  • Vpark: Formidler utleie av parkeringsplasser mellom individer og selskaper
  • Jobber: Delingstjenester for lokale småjobber
  • Jobbr: Delingstjenester for lokale småjobber
  • Wace: Markedsplass for utleie av forskjellige varer og produkter

Framvekst av ny teknologi vil gi oss en enklere hverdag, lettere tilgang til tjenester og et større mangfold i utvalg av tjenester! Men, det er mange lokale regelverk disse tjenestene må forholde seg til. For eksempel har myndighetene i Nederland valgt en løsning hvor de har satt ett tak på 60 overnattingsdøgn i året. I tillegg skal alle turister skal betale samme skatt som man må på hotell, men Airbnb vil ikke dele sine overnattingsdata med myndighetene. Så det har vist seg å bli vanskelig.

Da gjenstår det bare å se hvordan Stortinget og Regjeringen ønsker å tilrettelegge for den nye økonomien. For å ivareta sikkerhet for forbrukere, burde det være gode reguleringer. Men hvordan skal løyver, lisenser, konsesjoner og forsikring organiseres? Og ikke minst, hvordan skal myndighetene beskatte den nye økonomien? Dette er viktige spørsmål man må samarbeide med bransjen for å finne ut.

Kilder:

  • Dagens Næringsliv
  • Professor i tjenesteinnovasjon – NHH – Tor W. Andreassen
  • EU – The Collaborative Economy – Impact and Potential of Collaborative Internet and Additive Manufacturing

Om forfatteren:  Med en mastergrad i Politisk Økonomi fra Handelshøyskolen BI, har jeg akkurat begynt å jobbe i markedsanalyse. Mine faglige interesser er i økonomisk vekst og rational choice.


Tags: , ,