Charles Murray, også kjent som medforfatteren av The Bell Curve, tidenes mest utskjelte verk om sammenhengene mellom intelligens og vellykkethet, er ute med en ny bok – Real Education. Boken er ikke en pedagogisk oppskrift på hvordan en får skikk på skolevesenet, men en debattbok som prøver å stikke hull på en antall myter som tåkelegger våre ideer om utdannelse og hindrer oss i å komme videre i letingen etter en bedre skole. Selv om boken er skrevet for et amerikansk publikum er temaene direkte gjeldende for den hjemlige debatten. Mytene som omspinner utdannelse er ifølge Murray:
Evner varierer. Noen barn er gode i noen ting mens andre barn er gode i andre ting. Barn er ikke blanke ark som kan stimuleres til vellykket læring, og et individs medfødde intelligens setter klare grenser for hva det mennesket er i stand til å forstå av abstrakt kunnskap. Intelligens har flere aspekter enn bare de logisk-matematiske, men vår skoles ensidige fokus på logisk-matematisk læring gjør at barn med andre ferdigheter tidlig føler de kommer til kort.
Halvparten av alle barn er under gjennomsnittet. I enhver gruppe hvor en regner ut et gjennomsnitt vil halvparten av gruppen falle under gjennomsnittet. Konseptet er så enkelt men likevel knapt mulig å akseptere i en skoledebatt som nesten utelukkende handler om å bringe svake elever opp på gjennomsnittlig nivå. At mange barn rett og slett ikke har evner til å følge enhetsskolens læreplan blir fullstendig ignorert.
For mange unge søker seg til høyre utdannelse. Det ensidige fokuset på teoretisk kunnskap i skolen og det politiske ønsket om at befolkningen skal ta høyere utdannelse gjør at universiteter og høyskoler flyter over av middels intelligente og lite intereserte ungdommer som med fordel kunne valgt en mer praktisk utdannelse. Murray bruker lønnstatestikk for å argumentere for at det er langt bedre for en person med gjennomsnittlig intelligens å bli en god elektriker enn en dårlig mellomleder. Eksemplet er direkte overførbart til Norge hvor håndverkere er lønnsadel målt i forhold til store mengder overflødige humanister. Murray lufter ideen om sertifisering som erstattning for ganske mye av det som i dag passerer for høyere utdannelse.
Fremtiden avhenger av hvordan et land utdanner de akademisk begavede. Murray henter her frem eksempler fra USA der en svært stor andel av den delen av befolkningen som produserer alt som leses, høres og sees kommer fra en veldig selektiv krets av universiteter med veldig høye akademiske opptakskrav. Denne gruppen mennesker vil Murray utdanne bredere enn hva er tilfellet i dag, med som mål og gjøre dem til klokere mennesker. Av bokens deler er denne delen den svakeste da den ikke støtter seg på stort annet enn Murrays visjoner om en moderne utgave av Platons idealstat.
Real Education fungerer etter hensikten der den klarer å punktere de mest illusoriske aspektene ved vårt samfunns romantiske forhold til utdannelse. Barneskolen vil bli betraktlig triveligere sted hvis de sentrale læreplanene ble erstattet med en elevtilpasset utdannelse som faktisk tok hensyn til hva barnet kunne klare av teori. Murray’s ide om sertifisering av utdannelse er svært interesant da sertifisering både kan forkorte høyere utdannelse betraktelig samt gjøre den adskillig mer relevant for yrkeslivet.
Om forfatteren: To change this standard text, you have to enter some information about your self in the Dashboard -> Users -> Your Profile box. Mer om det samme:
- What Has Goverment Done to Our Money? Few economic subjects are more tangled, more confused than money....
- Unio har misforstått – om lønnskamp og insentiver I dagens Dagsavisen, leser man at iflg OECD-målinger er verdien...
- Politiet – om spesialisering og utdannelse Politiet har i dag en todeling i utdannelsen sin. På...
- Er offentlig ansatte dårlige – om insentiver og selvseleksjon Bryan Kaplan på bloggen econlog har skrevet et interessant, om...
- Rekruttere lærere – om lønn Samfunnsøkonomisk teori sier at dersom man øker lønnen i et...
Virker som en spennende bok, med mange gode ideer til den norske enhetsskolen. At man tar hensyn til evne kan alikevel ende opp i en separering som ikke er heldig for de som i dag bruker hardt arbeid til å veie opp for manglende talent.
Bra oppsummering iallfall :)