Det persiske riket falt for grekerne, de greske bystatene falt for romerne. Romerne selv falt for germanske stammer som senere ble råmaterialet til den vestlige sivilisasjon. Etter møtet med den arabiske sivilisasjon og påfølgende tusen år med mer eller mindre kontinuerlig krigføring ble den arabiske sivilisasjon, representert av det ottomanerne, knekt av det britiske imperium. Restene av denne sivilisasjonen, karakterisert ved den islamske tro og dens gudsgitte lover, eksisterer fremdeles i Midt-Østen og har ved hjelp av geologiske tilfeldigheter fått et pust i seglene de siste tiårene på grunn av den vestlige verdens umettelige tørst etter olje.
Selv om shoppingsentrene i Abu Dabhi strekker seg så langt øyet rekker og oljesheiker slår alle rekorder i usømmelig personlig forbruk kan ingenting skjule fallitten i denne blindveien av en samfunnsorden. Kunnskap blir overhode ikke verdsatt i forhold til dogmatisk repitisjon, analfabetismen er like høy som de glitrende skyskrapere bygget av vestlige ingeniørselskaper og kunstproduksjonen er i den grad den eksisterer er henvist til ytterkantene av sivilisajonen som helt utilsiktet blir bestrålt av kreativitet utenfra.
Befolkningen i denne kulturelle solnedgangen er stort sett bare en fare for seg selv med sine stadige rekorder i urasjonell oppførsel kombinert med en befolkningsøkning som ikke er bærekraftig i hverken økonomisk eller økologisk forstand. Hadde området vært mulig å gjerde inn tilstrekkelig hadde nettopp det vært en fristende løsning og den påfølgende implosjonen kunne foregått uten videre dramatikk.
Dessverre er inngjerding ikke engang i norsk rovdyrpolitikk en realistisk løsning, og utflyttere fra de muslimske områdene er snart bosatt verden over i den menneskelige leten etter en bedre fremtid. Disse utflytterne har dessverre akkurat samme kulturelle nivå som sine opprinnelsesland og har utvist sterk resistens mot moderisering. I denne sammenheng har en mengde røster hevet seg og hevdet at Europa kan bli underlagt disse innflytterne. Europa selv er inne i en dårlig periode hvor folket er meget opptatt av å leke formering men svært lite opptatt av å faktisk gjennomføre formering. Ergo kan området regelrett bli overtatt av et folkeslag som faktisk er i stand til å opprettholde sitt antall.
At Europa, arnested for verdens mest storslåtte sivilisajon, skulle bli overtatt av denne indolente horden må være en vits enhver sjel med sans for kultur mellom himmel og helvete ville ledd seg ihjel av hvis det ikke var for en betydelig fare for at det faktisk vil inntreffe.
Men hva hindrer den vestlige verden i å faktisk ta ondet ved roten og avslutte den marertittaktige tilværelsen til disse nihilististene som lever med den mørkeste middelalder som absolutte ideal? Hvorfor ikke bygge Hagia Sofia om til kirke igjen? Ferdes fritt i Jerusalem? La flokker av svin romstere mellom ruinene av Mekka? Ingenting av dette er umulig for den vestlige sivilisajon, vi har gjordt det med mange folkeslag før og mot høyere odds enn dette. Hva som hindrer oss er mer en slags kollektiv schisofreni hvor den miste kilevink vi utøver mot andre blir gjengjeldt med en rett høyre mot oss selv, av oss selv.
Derfor vil jeg heve røsten mot alle som vier stor kraft og energi mot innflytterne. Dere kaster bort energien mot feil mål. Grunnen til at muhammedanerne kan slå rot her i Europa har ikke noe med deres styrke å gjøre, men alt med vår svakhet. Første steg mot løsning: prøve å bli åndelig, og kulturelt ferdig med den andre verdenskrig, vår sivilisasjons Nullstunde. Bare ved å møte våre indre demoner og overvinne dem kan vi igjen ta fatt på historien.
Om forfatteren: To change this standard text, you have to enter some information about your self in the Dashboard -> Users -> Your Profile box. Mer om det samme:
- Bokanmeldelse – Global Catastrophes and Trends the Next 50 Years Det er kanskje snevet av overlegenhet over boken som gjør...
- Jernbane og veier – om depolitisering og byråkrati Den store ideologiske debatten mellom høyreside og venstreside, ikke bare...
- Konkurransemyndighetenes forbannelse I de fleste vestlige markedsøkonomier setter man stor lit til...
- Norges nye Maggie Thatcher? (Aftenposten): I dag holder Siv Jensen foredrag for ledere i...
- Lyskespark på kultureliten Det er virkelig en glede å lese noe som er...
Tankene dine, om litt hardere, minner om Huntingtons Clash of Civilizations. At den store post-kaldekrigenkampen kommer til å være basert på kulturelle og religiøse skillelinjer.
Men det er viktig å fremheve at muslimenes tilstedeværelse i Europa knapt er noe nytt. Fra invasjonen av Spania og Ottomanenes hold i Jugoslavia til arbeidsinnvandringen på 70-tallet og dagens Tyrkere har man sett den samme liberaliseringen av muslimer som av kristne i Europa. Den har kommet noe senere, men ikke mye. Det er ingen grunn til å tro at i en indre Clash of Civilizations, vil de konservative kreftene vinne, hverken blant kristendommen eller islam.
Vår europeiske åpenhet er ikke vår svakhet, men vår styrke. Bare hvis vi prøver å blokkere folks mulighet til bevegelse over landegrenser eller begrense folks gudedyrkelse vil vi gå på den samme smellen som fortidens imperier. Hvis vi åpner våre grenser og våre hjerter, kan liberalisering gå fortere og glattere av alle samfunnslag.
Vesten tiltrekkes av en tydelig åndelig/moralsk bevegelse som islam er. Vi har forlatt vår egen moral og religion i praksis, og vakuum har oppstått. Når folk har fått nok av spiritisme og spøkelser så velger de et ferdigsnekret system: Euroislam. Mannen kommer trolig til å omfavne en sjåvenistisk ideologi som islam, og på den måte gjenerobre mannsrollen som sterk, autoritær og familieoverhode med alle økonomiske og juridiske rettigheter!
Alt dette hadde (og har) pietismen, men altså i moderat dosering midt i mellom sharia og dagens hedonisme og likestilling. Men siden man forkastet dette, så svinger pendelen mye hardere og vi kutter av oss haka i stedenfor å barbere oss…