Winning the Long War av

October 3rd, 2009

Winning the long war

av Ilan Berman
forord av Newt Gingrich43940489

Som forfatter og medforfatter av bøker som ”Teheran Rising”, ”Taking on Teheran” and ”Dismantling Tyranny” er Berman i år ute med et nytt verk – ”Winning the long war”. Berman skal ha kreditt for å ikke snu kappen med vinden. Når ord som regimeskifte gir folk en vond smak i munnen så heller bare Berman mer bensin på bålet. Målet denne gangen er et strategisk rammeverk for den lange striden mot radikal islam – The Long War.

Boken er i seks deler som hver del behandler et område hvor USA burde gjøre noe annerledes i striden mot radikal islam. Først tar Berman opp hvem USA nå egentlig slåss mot: siste mutasjon av Al-Qaeda og den iranske presteskapet. Iran sponser ifølge forfatteren masse terror. Den tredje fienden er de massene i islamske land som helt eller delvis støtter terror som et virkemiddel i kampen mot Vesten.
Berman etterspør så en ideologisk mobilisering mot disse kreftene. Han er ærlig nok til åpent å innrømme at det handler overhodet ikke om å overtale noen, det handler om antall hundrevis av milioner dollar brukt på propaganda, antall TV-kanaler under amerikansk kontroll og behovet for å finne mottiltak mot islamsk utnyttelse av Internet.
Berman peker så på de svakheter som Al-Queda har, han har i denne analysen funnet en serie alvorlige svakheter ved Al-Queda som ideologisk organisasjon. Svakhetene Berman har funnet er imidlertid kun svakheter hvis Al-Queda noensinne har noe mål om å etterhvert bli mainstream. Hvis Al-Quedas mål bare er å bo i huler og sprenge ting i luften så klarer de seg helt utmerket.
Berman legger seg så ut med Iran og kommer med endel interesante paralleller mellom den islamske republikk og Sovjetunionen. Berman foreslår å alliere seg med den oppvoksende delen av irans befolkning og tillate atomkraft til fredelige formål – et sprekt forslag. Berman foreslår også å bruke Irans årtusengamle sivilisasjon mot islam, et meget interesant prosjekt. Dessverre like sannsynlig som at Norges befolkning skulle forkaste kristendommen og ta i bruk Tor og Odin igjen.
Belam påpeker også at en serie av land i sentral Asia har klart å sivilisere islam gjennom bevist og konsekvent utdannelse av alt fra barn til imaner i en fortolkning av islam som er stikk i strid med den saudiarabiske wahabismen.
Forfatteren peker videre mot behovet for å finne et budskap til de muslimske masser, og trekker paralleller til det som ble gjordt under den kalde krigen. Berman er oppegående nok til å ha fått med seg at den frigjøring muslimer flest ønsker seg er frigjøring fra undertrykkere som styrer med USAs antatte støtte, ikke demokrati eller kvinnefrigjøring.
At den politiske utviklingen ”skal gå av seg selv” i land som Libanon og Pakistan stiller forfatteren seg helt uforstående til. Her er det bare å sponse politiske partier med multi-millionbeløp for å prøve å utkonkurrere Hizbollah og lignede utskudd. En oppdatert utgave av Marshall planen kan ifølge forfatteren også brukes, et grenseløst naivt forslag tatt Midt-Østens kulturelle nivå tatt i betraktning.

I tillegg må det utvikles standard definisjoner for terrorisme,slik at vi unngår dagens situasjon hvor det vi kaller terrorisme er en frihetskjemper sett fra noen andres synspunkt. Hvordan Berman planlegger å få til dette når vestlige universiterer er fyllt til randen av marxister og postmodernister vil for de fleste være uforståelig.
Til sist sier Berman at vi skal være forsiktige med å innføre demokrati. Demokrati er vel og bra hvis det innfører seg selv, men å bevisst velte regimer og erstatte dem med demokratiske implantater kan føre til sterkt ustabile situasjoner – det nylig avholdte valget i Afghanistan er et greit eksempel på det siste.

Konklusjon: en grundig researchet bok med endel spenstige forslag. Dessverre bærer boken preg av at forfatteren mener krigen mot radikal islam kan vinnes på samme måten som krigen mot kommunismen. Forfatteren later ikke til å ha skjønt de reelle forskjellene mellom en ideologisk konflikt som den kalde krigen og en sivilisasjonkonflikt som mellom Vesten og Islam. Russland og assosierte stater var nominellt en del av den vestlige sivilisasjon, så da kommunismen kollapset kunne folkene leve videre, det som forandret seg var det politiske og økonomiske styresettet. For den islamske verden er dette annerledes, et nederlag som i den kalde krigen ville innebære et sammenbrudd av Islam selv, en sivilisatorisk kollaps.

At dette blir en lang krig har Berman nok helt rett i – en del vil nok si den har pågått i 1400 år allerede. Boken anbefales kun for spesielt intereserte.


Om forfatteren:  To change this standard text, you have to enter some information about your self in the Dashboard -> Users -> Your Profile box.