Posts Tagged ‘ABC Nyheter’

Insentivene endres – om Huffington og Nyssmag av Jon

Monday, November 2nd, 2009

Med gjevne mellomrom dukker debatten om nettjournalistikken opp. Er journalistikken bra nok på nett, er nettets hurtighet bra for nyhetsdekningen eller ligger ikke insentivene på nettet til rette for dyp gravende journalistikk? Jeg har tidligere sagt meg enig i påstander at dyp journalistikk er utsatt i nettmedienes tid, men har nå sett et lys i enden av tunnelen.

Det er ikke sånn at man nødvendigvis må være stort mediehus for å drive med journalistikk, ei heller at man er avhengig av å hele tiden være mest mulig tabloid for å få flest klikk. Det er en ny trend på nett, kvasiblogger med frivillige bidragsytere som driver under en begrenset redaksjon. I USA har Huffington Post holdt på lenge og har gått fra å være en liten uavhengig blogg til å være et massivt mediekonsern, selv om de fremdeles omtaler seg selv som blogg. Til min store glede er nå en gjeng unge lovende skribenter i gang med et tilsvarende prosjekt i Norge.

Nyssmag er en blogg med begrenset desking av sakene og skribenter som skriver på frivillig basis. De har ikke så mange i stallen sin ennå, men har potensiale til å bli en storaktør i norsk media. Noen har sammenlignet dem med abcnyheter, men det blir urettferdig ettersom abc har den mer klassiske nettavisformen med høy grad av tabloiditet over seg.

Det som er spennende med Nyssmag er at de er ikke påvirket av de samme insentiver som de man i USA gjerne kaller “mainstream media.” De er ikke avhengig av å ha klikk for å skrive, de kan ta sjanser og de kan ta seg tid til ordentlig research for å nå en kvalitet den kommersielle pressen ikke vil klare. Man vil i større grad kunne bruke skribenter med fagkunnskap innenfor enkeltemaer og man kan være kontroversiell uten å bli flåsete.

Det viktigste er at man kan operere ut fra en målsetning om å skrive bra, interessante artikler om spennende emner uten å bli styrt av insentiver basert på klikk og reklamekroner. Man vil kunne bruke lang tid på å bygge en solid kommersiell modell som man har gjort med Huffington Post, som nå er en like selvfølgelig del av amerikansk media som Fox News og MSNBC.

Vil disse nye mediekanalene føre til endrede insentiver for de kommersielle media. Jeg er ikke så sikker på det. Det jeg tror kan bli veldig viktig er det tillegg man får ved å ha skribenter som skriver saker de kan og som gjør det fordi man ønsker å formidle kunnskap, ikke fordi en redaktør har beordret en til å skrive om noe man ikke kan noe om.

PS. For ordens skyld har jeg skrevet en teateranmeldelse av Peer Gynt på nyssmag.

Metodekurs for journalister del 1 – sammenligning av to grupper av Jon

Friday, September 18th, 2009

I denne artikkelen vil jeg ta utgangspunkt i en nyhetssak på ABC nyheter som hadde som hensikt å vise at stortingsrepresentanter ikke er som folk flest. For å gjøre dette tok man tall fra skattelistene fra 2007 for nye og for gamle representanter og sammenlignet gjennomsnittet med gjennomsnittet i befolkningen forøvrig.

Problemet er bare at når man skal sammenligne to grupper må man ta hensyn til mange faktorer. Først må man sjekke om det er relevant å sammenligne gruppene. Så må man finne relevante og sammenlignbare data for hver av gruppene. Til slutt må man tillegge verdiene man vil sammenligne vekt for å få en god sammenligning.

I vårt eksempel er det absolutt relevant å sammenligne gruppene. Det finnes mange gode argumenter for og mot hvorfor stortingsrepresentanter skal gjenspeile befolkningen forøvrig, og det er et spørsmål mange har prøvd å besvare.

Så kommer man til første felle. I artikkelen har man sammenlignet lønn direkte, med to underforståtte implikasjoner:

  1. Det er stor avstand mellom stortingsrepresentanter og folk flest.
  2. Det er urettferdig at stortingsrepresentanter får så mye bedre betalt enn folk flest.

Man kan protestere mot at jeg leser de implikasjonene inn i journalistens tekst, men hvis ikke blir det bare en tallsammenligning og ikke interessant for denne artikkelen.

Fella journalisten her har gått i er ganske enkel, han har sammenlignet tall uten reell sammenlignbarhet, han har sammenlignet epler og lyspærer. Implikasjon 1 kan ganske enkelt testes. Man kan f.eks ta utdanningsnivå, yrke før man kom inn på tinget eller, og her er detaljen ABC bommer på, lønn før man kom inn på Stortinget, men for alle representantene.

Bare hvis man sammenligner alle lønningene, selvfølgelig inflasjonsjustert, gjerne tariffjustert om mulig, vil man kunne gjøre seg opp et bilde om representasjonen. Selv da er ikke gjennomsnittet godt nok. Man må måle fordelingen, for så å sammenligne den med fordelingen i samfunnet forøvrig.

La oss si at vi finner at lønna er fordelt forskjellig enn i befolkningen forøvrig, før de kommer på tinget,
men at alder, yrke og utdannelse er fordelt ganske likt samfunnet forøvrig. Det kan være et tegn på at det er de flinkeste innen hvert yrke som blir stortingspolitikere.

Implikasjon 2 blir dermed interessant. Det er urettferdig at de har så høy lønn. Det kan man måle på mange måter, hvor et viktig førstesteg er å finne et bra mål på rettferdighet. Ett slikt mål kan være timelønn. Hvis det er sånn at stortingsrepresentanter jobber mye mer enn andre, vil kanskje timelønnen ikke være så høy. Et annet mål på rettferdighet kan være lønn i forhold til utdannelse og erfaring. Hvis det er sånn at stortingspolitikere tjener mindre enn de jobbene de ville hatt ellers kan man vel ikke si annet enn at det er rettferdig. Et tredje mål kan være i forhold til ansvar, man kan lett argumentere at en stortingsrepresentant har mye ansvar. I det norske komitesystemet får hver enkel representant ansvar for enkeltsaker, og ar dermed et stort ansvar for politikken som føres. I privat sektor blir ofte ansvar belønnet, burde det ikke da også det i offentlig sektor?

Til slutt må man tillegge alle de ovennevnte variable vekt avhengig av hvor viktig vi mener det er ut fra tilsvarende målinger i befolkningen forøvrig. Ansvar kan måles ved lønninger på folk i lederstillinger. Utdanning er relativt enkelt, det er også kjønn og alder. Så kan man sette opp en regresjonsmodell og bruke resultatene man finner som parametre til å predikere lønn.

Man kan sekfølgelig gjøre det enklere enn dette. Det finnes fine statistiske tester for å finne sannsynligheten for to utvalg er fra samme univers. Selv det hadde vært vesentlig bedre enn snittmålingen gjort i den nevnte artikkelen.