Posts Tagged ‘Delingsøkonomi’

Polecon plagierer – Om delingsøkonomien av

Tuesday, January 26th, 2016

Dette innlegget er lånt uten å spørre om lov av Gunn Storrø fra Trondheim. Hun har endel spennende tanker, i et litt rotete innlegg om delingsøkonomien. Jeg tok meg den frihet å kopiere hennes tekst og rydde litt opp i den. Jeg har lagt til noen linker og prøvd å gjøre språket litt klarere. Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt, men har prøvd ikke å endre noen av meningene i innlegget. Jeg håper dette tas som den hyllest til originalen jeg mener det er. Originalen er her: http://gunnstorro.blogg.no/1453731344_25012016.html

I Norge er delingsøkonomien i startfasen. Bare siden jeg begynte å blogge i september 2015 da jeg hadde mine første blogginnlegg til nå i 2016 har delingsøkonomien fått et vesentlig større fokus hos LO og NHO. Regjeringen og Stortinget skal utarbeide nye lover og regler for den nye økonomien. Hvordan skal markedet behandles? Hvem skal tildeles lisenser, løyver og konsesjoner og hvordan skal dette gjøres. Ikke minst er det viktige spørsmål rundt forsikring og ansvar for disse nye tjenestene. Såfremt saken kommer til stortingsbehandling de neste to årene, har vi et Stortingsflertall med uttalt markedsliberalistisk standpunkt. Disse vil ønske mest mulig frie markedskrefter og minst mulig regulering.

Kanskje hadde den skotske økonomen Adam Smith (1723-1790) sagt om dagens situasjon: «Finnes det et marked for de nye tjenestene, vil forbrukeren leie produktet». Adam Smith var den første til å beskrive de frie markedskreftene, og til å forklare hvorfor disse bør støttes.

De første som omfavner det nye i samfunnet er early adopters i den andre enden har vi skeptikerne. Early adopters har såkalt first mover advantage. De vil kunne benytte seg av introduksjonstilbud, ofte lavere priser og ikke minst spenningen ved å bruke nye tjenester. Skeptikerne vil ha fordel av en gjennomtestet tjeneste, mindre risiko for feil og ha mulighet til å velge de beste tjenestene fremfor å måtte prøve alt for å finne de bra.

Def. Delingsøkonomien:

Privatpersoner som selger tjenester eller leier ut tjenester ved hjelp av nettsider/sosiale media/mobilapp. Dette gir reduserte transaksjonskostnader. Tjenesten kan være alt fra tid, kunnskap, seng eller en drill (Wikipedia/ Gunn)

Utfra denne definisjonene gir The Guardian (20 mai 2015) en god oversikt hva delingsøkonomi er:

  1. Konsumenter som deler med andre konsumenter, ikke leie eller leasing av varer fra et firma til konsumenter.
  2. Konsumenter som gir hverandre midlertidig tilgang til et gode. Det handler ikke om å overføre eiendomsretten til noen.
  3. Bedre utnyttelse av fysiske eiendeler, ikke som at konsumenter yter tjenester til hverandre.

De største og mest kjente tjenestene i dag er Uber og Airbnb. Men, utfra denne definisjonen er ikke Uber et selskap i delingsøkonomien, men en «tappekransøkonomi», skriver professor Tor W. Andreassen.

Norge har i den siste tiden tatt i bruk teknologi som gir mulighet for oppstart av nye bedrifter i delingsøkonomien. De mest kjente norske aktørene i dag er nok Nabobil og Leieting. Hos Nabobil tegner man en kollektiv forsikring ved utleie av bil hos If Skadeforsikring, en ordning som løser en av de store utfordringene i delingsøkonomien. Leieting har ikke noe tilsvarende i dag.

Her er noen eksempler på norske tjenester:

  • Nabobil: Formidler bilutleie fra privatpersoner
  • Leieting: Utleie av motorsag, drill etc
  • Hytteutleie: Formidling av hytter fra privatpersoner
  • Velg Bedre: Knytter sammen sosiale entreprenører og næringsliv gjennom handel og bærekraftige varer
  • Graphiq Design Collective: Tjeneste for å knytte designere til oppdragsgiverer
  • Lydelig: Markedsplass for usignerte musikkartister, der artistene blant annet kan bookes til spillejobber
  • Weclean: Formidler hjemmerenholdstjenester gjennom app
  • Champ: Tjeneste som lar brukerer finne treningspartnere og komme i kontakt med personlig trenere
  • Vpark: Formidler utleie av parkeringsplasser mellom individer og selskaper
  • Jobber: Delingstjenester for lokale småjobber
  • Jobbr: Delingstjenester for lokale småjobber
  • Wace: Markedsplass for utleie av forskjellige varer og produkter

Framvekst av ny teknologi vil gi oss en enklere hverdag, lettere tilgang til tjenester og et større mangfold i utvalg av tjenester! Men, det er mange lokale regelverk disse tjenestene må forholde seg til. For eksempel har myndighetene i Nederland valgt en løsning hvor de har satt ett tak på 60 overnattingsdøgn i året. I tillegg skal alle turister skal betale samme skatt som man må på hotell, men Airbnb vil ikke dele sine overnattingsdata med myndighetene. Så det har vist seg å bli vanskelig.

Da gjenstår det bare å se hvordan Stortinget og Regjeringen ønsker å tilrettelegge for den nye økonomien. For å ivareta sikkerhet for forbrukere, burde det være gode reguleringer. Men hvordan skal løyver, lisenser, konsesjoner og forsikring organiseres? Og ikke minst, hvordan skal myndighetene beskatte den nye økonomien? Dette er viktige spørsmål man må samarbeide med bransjen for å finne ut.

Kilder:

  • Dagens Næringsliv
  • Professor i tjenesteinnovasjon – NHH – Tor W. Andreassen
  • EU – The Collaborative Economy – Impact and Potential of Collaborative Internet and Additive Manufacturing

Den kooperative frilanser – et business case av

Monday, January 25th, 2016

LOs største problem med Uber og andre aktører i delingsøkonomien, eller løsarbeiderne som LO kaller dem, er at man går fra å være tradisjonelt ansatt til å være selvstendig næringsdrivende. Nå sitter det tusenvis av fotografer, journalister, musikere, taxisjåfører, lastebilsjåfører og andre frilansere og titter på hverandre og forstår ikke helt problemet. Det å være frilanser er nemlig ikke noe nytt. Frilansere har eksistert i lange tider. Hvordan skal disse ha de rettighetene som myndighetene gir tradisjonelt ansatte? Jeg har et forslag, start et kooperativ. Dersom denne løsningen allerede finnes, er det veldig bra, men om det ikke gjør, her er min skisse på hvordan dette kooperativet ser ut.

Jeg vil kjøre Uber-bil. Jeg melder meg inn i frilanserkooperativet, betaler en medlemskontigent/kjøper en medlemsandel. Der kjøper jeg som frilanser en pensjonsforsikring, jeg får alle rettigheter og skatteplikter en ansatt i et hvilket som helst annet firma vil ha. Jeg må betale normal inntektsskatt, men kan også få sykepenger om jeg skulle bli langtidssyk. Jeg vil gjennom den felles sykeforsikringsordningen kunne ta normale sykedager og heve normal sykelønn, jeg vil ha tilgang til advokat, skatterådgiver og annen hjelp om det skulle trenges. Det vil være en fagforening for de som ikke har arbeidsgiver. Mine rettigheter vil være knyttet til arbeidsprosent, som jeg vil kunne regulere som jeg fritt ønsker det, akkurat som det er for andre ansatte. For frilanssjåfører vil kooperativet fremforhandle bilforsikring og for frilanshåndverkere vil man kunne møtes for å danne midlertidige prosjektteam.

Det viktige er at man kan beholde den trygge norske velferdsstaten i den fremtidige økonomien. Det vil være i alles interesse at vi ikke gir slipp på det samfunnet vi har brukt lang tid på å bygge opp bare fordi appene kommer.

Taxinæringen har helt rett – lenge leve Uber av

Friday, January 22nd, 2016

Alle yrkessjåfører må ha løyve, taksameter må være i bilen for å kunne dokumentere kjøring. Så enkelt er det, og alle er enige i det.

Problemet er bare at definisjonene i dagens lovverk er utdaterte. Det tradisjonelle taxiløyvet krever kjentmannsprøve og mye annet, det er begrenset antall av løyver tilgjengelige og det skaper dårlige og dyre ordninger. Kjentmannsprøver erstattes av GPS og ved å tilpasse deltidskjøring vil man kunne skape sjåfører som legger litt oppå annen arbeidsinntekt, arbeidsledighetsstønad og annet.

I tillegg er definisjonen av taksameter ikke tilpasset at man i dag kan ha dette taksameteret som en app på mobiltelefonen. Alle turer registreres med rute og pris, samt vil man ha dokumentert turen på egen epost/mobiltelefon. Det er alltid kvittering, alltid sporbarhet.

Vi må la reguleringen styrkes, gi alle taxier, uber-sjåfører og mange andre mulighet til å kjøre, og utvikle seg videre med tiden.