Politikerne, om de er motivert av gjenvalg eller mennesklig samvittighet, er også føre var, men på en mye større skala enn oss andre. Hva om noen sprenger en buss eller skyter en fredsprisvinner? Det kan de ikke ta sjansen på. Folk er villige til å la sin rettsikkerhet svekkes og de er villige til å gi opp privatlivets fred for den ekstra sikkerheten. Eksemplene er utallige. Patriot Act, Patriot Act 2, beleiringen av Algerie, muren i Israel, romavlytting og varetektsfengsling her hjemme. Vi finner oss i overtrampene fordi de ikke påvirker oss så veldig.

I skrivende stund er jeg på trikken, på vei til jobb i Oslo sentrum, morgenen før fredsprisutdelingen. Obama har landet på gardemoen og er straks på vei innover. Halve Oslo sentrum er i dag stengt, med væpnet politi i gatene, metalldetektor og røntgensjekk av vesker og poser for bare å gå gatene. Innsatsstyrken er på standby med sine helikoptre, og ryktene går om trusler politistorming av bygningen hvor folk samles i vinduene.

Oslo har blitt en politistat. Vi har gitt opp vår frihet for å få besøk av Obama. Vi har gitt opp den frihet vi så altfor ofte tar for gitt, men som vi bare ser at politikerne kjemper for i opposisjon. Vi har gitt opp vår helt essensielle frihet, kun for å føle oss sikrere.

Terrorhandlinger kan skje, både med og uten politistaten klemmende rundt oss. Friheten er det imidletid bare vi selv og våre ledere som kan ta. Benjamin Franklin sa

They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.

Vi har vist hva vi er villige til, vi fortjener ingen av delene.

Mer av det samme:

1. Det norske sivilsamfunnet – non-profit og staten I norge skiller man gjerne mellom statlig og privat. Privat...
2. Datalagringsdirektivet og statistikk – om oppklaringsprosenter Statistikk i politikken er vanskelig, både fordi man ikke kan...
3. Halspastill mot lungekreft – om likestilling og likelønnspott Etter siste valg har likelønnsdebatten blitt hetere enn noensinne. Likelønn,...