Posts Tagged ‘innvandringspolitikk’

Vi må øke forskjellene i det norske samfunnet av

Monday, April 24th, 2017

Det er snart valg igjen, og som vanlig er det tid for den evinnelige ulikhetsdebatten. Jonas Gahr Støre sier fra APs landsmøte at Høyre ønsker større ulikheter i Norge. Bent Høie slår tilbake i Politisk kvarter på NRK radio i dag med at Regjeringen har gjort mye for å gi alle “like muligheter” for å komme seg opp i samfunnet. Han viser til at de har stimulert til arbeidsplasser og at de satser på forskning og utdanning i alle ledd. Det er helt riktig at de to tingene er drivere for mer likhet, men så sier han noe oppsiktsvekkende. Regjeringens stramme asylpolitikk bidrar til mindre ulikheter.

Dette er strengt tatt riktig. Det er riktig at hvis man ikke får flere fattige inn i landet, så vokser gruppen av fattige mindre. Dette er forøvrig noe Arbeiderpartiet er helt enige med Regjeringen i. Dette er også den største grunnen til at vi trenger MER ULIKHET I NORGE!

Vi er et av verdens aller rikeste land. Ikke bare har vi høyt BNP pr person, men selv de fattigste av oss er relativt rike. Dette betyr i all hovedsak at nesten enhver innvandrer kommer fra et samfunn med lavere gjennomsnittsrikdom. Det er uansett om det er EU-innvandring, asylsøknad eller annen innvandring. Derfor skal vi, som Høyre sier, satse på utdanning og forskning. Vi skal som Ap vil lage et samfunn som reduserer ulikheter generelt. Men viktigst av alt skal vi øke ulikhetene enormt ved drastisk å øke antallet innvandrere og asylanter i Norge. Dette vil være med å bidra til mindre ulikheter internasjonalt og det vil bidra til et bedre samfunn i Norge som er klart til å takle utfordringene som kommer.

Nybyggerlandet Norge – god innvandringspolitikk av

Wednesday, November 18th, 2015

I en av verdenshistoriens største migrasjoner tok USA på 1800- og deler av 1900-tallet imot millioner av mennesker fra Europa. De som kom ble tildelt en liten bit land og kunne dyrke denne som de ville. Det var få støtteordninger, noe som sikret at de som kom kunne bidra. De som ikke lykkes returnerte en erfaring rikere og kanskje med en slant i lommen. Det er på tide vi gjør det samme.

Bygdenorge trenger en innsprøytning av friske gener og mange rundt om i verden trenger å komme seg bort.Det høres for meg ut som en glimrende match.

Ideen er ganske enkel. Staten, gjennom stat, kommune og fylke eier ca 1/5 av alt fastlandsareal. I tillegg vil man gjennom oppkjøp kunne kjøpe en stor videre andel av bygdenorge. Jeg har i tillegg flere ganger argumentert mot odelsordningen, som vil sikre ytterligere omsetning av eiendommer. Deretter tar vi disse eiendommene, deler dem opp i fornuftige størrelse for landbruk eller annen næring, avhengig av hvor de holder til, og gir dem bort til de som vil ha dem.

Folk kan altså få gratis eiendommer om de oppfyller visse krav:

  1. De må bo på denne eiendommen.
  2. De må ikke eie noen annen fast eiendom i Norge eller i utlandet ved overtakelsestidspunktet.
  3. De må ikke motta annen støtte enn eiendommen fra staten.
  4. De må bo på den i 10 år før den kan selges, men verdiøkningen teller ikke som inntekt når den selges etter 10 år (gjerne med noen unntak som å skulle flytte innenfor samme region etc.).

Disse kravene vil sikre at folk, uavhengig om de er norske eller utenlandske, vil kunne komme til den norske bygda og revitalisere næringen der. Det spiller i prinsippet ingen rolle hvor de kommer fra, men de må ha mulighet til å drive hvilken som helst næring på eiendommen sin, inkludert boligutleie, landbruk etc. Ved å skape nybyggerkultur i bygdenorge vil vi skape et push i bygdenorge som er sårt trengt i et land hvis hovednæring er veldig tett knyttet til oljeprisen.

Flyktningekrisen kan gjøre Norge bedre – en maslowsk guide til mottak og integrering av

Friday, November 13th, 2015

Flyktningekrisen kan gjøre Norge til et bedre samfunn, men som Marius Dolsheim i Civita skriver, så er det ikke lett. Strømmen av flyktninger bringer mange, Tyskland har sagt de vil ta 800 000, vi har sagt vi vil ta 8000. Det fokuseres i media og blant politikerne på at vi må strupe strømmen, at vi må registrere og at vi må fakke de kriminelle, terroristene og hva annet som måtte skjule seg i mengden. Dette er selvsagt helt feil fokus. Vi står ikke bare foran en utfordring, men en god mulighet til å være det liberale samfunnet som vi tross alt mener vi er.

Det første vi må sørge for er at de som kommer har dekket de mest grunnleggende behov. I følge Maslows kjente pyramidemodell er dette de rene fysiologiske behov. Mat drikke, klær og et sted å sove. Dette er ikke gratis, men det er enkelt. Standarden som forventes vil være den samme som Forsvaret stiller med for sine inntak. Man kan bruke militærleire, teltbyer og mange andre løsninger. Det kan forekomme klager blant asylsøkerne, og i en krisesituasjon vil det dessverre være en følge, men man vil enkelt kunne ta inn de som kommer.

De neste to stegene i Maslows modell er trygghetsbehov og sosiale behov. Her vil flyktningene selv måtte ta en større del av ansvaret. Det må være statens oppgave å sørge for at alle har D-nummer og arbeidstillatelse så snart som mulig, helst før noen vurdering av flyktningestatus er klart. Man må deretter sørge for at de har mulighet for bankkonto, telefoni (gjerne kontantkort) med internettoppkobling, og språkopplæring. Mange av flyktningene kommer fra etablerte liv lik eller tilnærmet vestlig standard, mange vil ha mulighet til å overføre penger, mange har smarttelefoner og snakker engelsk. Flyktningene vil nå mulighet til deltakelse i den norske markedsøkonomien.

Man kan gjerne betale de tidlige flyktningene for å sette opp systemer for de senere. De som er kvalifiserte helsepersonell vil kunne bidra med helsesjekker og annet medisinsk arbeide, og de som plukker opp språket raskt vil kunne være tolker for de nyankomne. Ved å møte folk i samme situasjon vil man skape trygghet og tilhørighet.

Så langt har det vært endel arbeid, men det hat vært enkelt. Neste steg er å begynne arbeidet med å integrere, hvorav første steg er skolegang. Etter grunnleggende språkundervisning vil man kunne tilby grunnskoleubdervisning til alle som trenge det. Syria er et land med relativt god grunnutdanning, så en videreføring av dette vil være forholdsvis enkelt. Om noen skulle komme fra andre land vil dette tas hånd om ved at all undervisning foregår med arabiske tall og latinske bokstaver. De som ikke allerede kan, vil lære.

Innen relativt kort tid vil den norske gründerøkonomien plukke opp flere og flere de som bor i flyktningekollektivene. Til tross for enkelte fagforeningers ubehag vil disse menneskene representere billig arbeidskraft, mange med et ønske om å tjene penger for å forbedre sine og sine slektningers liv. Dette vil gi flyktningene anerkjennelsen og selvrespekten som kjennetegner det fjerde steget i pyramiden.

Det femte steget handler om selvrealisering, noe enhver ut- eller innvandrer i et samfunn vil kunne gjøre når de andre stegene er på plass. Man deltar i det sivile samfunn, i trossamfunn og i dagliglivet, og i innvandringsperspektivet kjennetegnes dette ofte med den påfølgende generasjon. Rom ble ikke bygget på en dag heter det, og full integrering tar gjerne et par generasjoner. Fordi det handler ikke om at de som kommer må tilpasse seg oss som allerede er her, men tilpasningen går begge veier. Vi spiser mer kebab og har dagens halal i universitetskantina, men de som kommer lever et økonomisk og politisk friere liv enn mange andre steder.

Ingen sier dette vil være problemfritt. Vi kan ikke ta imot alle som ønsker det uten at det blir noen gnisninger. Det vil både være kulturforskjeller og lediggang som fører til problemer underveis, Men så lenge vi er klare på saksgangen, og har et forutsigbart system vil det være enkelt for en flyktning å velge å bli eller dra videre om de skulle ønske det. Det vil være enklere for administratorer og sikkerhetspersonell å håndheve et klart og enkelt reglement som supplementerer politiets håndheving av norsk lovgiving.

Det er likevel viktig å huske, som Doksheim sier, de kommer hit fordi de tror vårt samfunn representerer noe bedre enn det de kommer fra, og det er et godt utgangspunkt. Det er da ingen prinsipiell forskjell på om man er flyktning fra krig, flyktning fra sult eller bare ønsker et bedre liv.

Denne situasjonen er ingen paretoforbedring, vi som allerede bor her vil måtte godta at vårt samfunn og vår rikdom deles på flere. Men det er viktig i dette at det norske samfunnet tar imot flyktningene med våre liberale verdier stemplet på våre bryst. Dersom vi systematisk kan ta imot dem og sørge for rask integrasjon, vil vi skape et bedre samfunn for veldig veldig mange, uten å ødelegge det for oss selv.

Det gode FrP – Elitepartiet i partiet av

Monday, August 17th, 2015

Jeg har tidligere skrevet om FrP. Det er et yndet emne for mange, mest fordi de er så morsomme. Per Sandberg, Jan Arild Ellingsen og Christian Tybring-Gjedde er gjengen som vi i akademikerkretser ler av. Gjengen vi som akademikere ser ned på, rister på hodet og sier at “hadde folk bare utdannet seg, så ville de aldri stemt på FrP.” De går ikke an å debattere med, fordi ikke bare har de andre meninger, men forutsetningene for deres meninger er så langt ute i skogen at det ikke går an å forholde seg til. Men det er ikke sånn at dette gjelder hele FrP. Fordi det finnes et parti i partiet. En gjeng som er mye mer akademiske og som man kan forstå at folk stemmer på. Og aldri har det vært klarere enn da FrP skulle forme Regjering.

Da FrP skulle forme regjering sammen med Høyre ble det veldig tydelig at det er stor forskjell på hvem som er tydelige karakterer i valgkamp og i opposisjon, og hvem som er spiselige for Regjeringsarbeid. Siv Jensen måtte selvsagt med, ikke bare fordi hun er leder, men fordi hun spiller balansen mellom kjernen og de flinke i partiet veldig godt. Med seg fikk hun noen av de flinkeste i partiet, Ketil Solvik-Olsen (samfunnsøkonom), Anders Anundsen (Jurist), Sylvi Listhaug (Lærer, med praktikanterfaring fra US House of Rep’s), Tord Lien (Hovedfag historie), med tillegg fra Solveig Horne som erfaren regional, nasjonal og internasjonal politiker og knytning til kjernen med Robert Eriksson, en annen erfaren regional og nasjonal politiker. Da disse gikk inn i regjeringen fikk de føre politikk. Ikke den politikken enkelte av oss forventet, men god liberalistisk politikk. Det handler om privatisering, effektivitet, skatteletter og kompetansestyring. Det handler om private aktører i offentlig finansierte tjenester og mer vei for penga. Og mens Per Sandberg står på sidelinja og sutrer jobber Horne for økt kompetanse i Barnevernet, Solvik-Olsen bygger vei som aldri før, godt hjulpet av Statssekretær Bård Hoksrud. Ting går bedre enn noen hadde forestilt seg. Det er ikke et spor av maktarroganse, her skal vi sørge for at om vi ikke får være så lenge, så skal iallfall den politikken som er våre hjerter nær gjennomføres. Ikke alle er enige med politikken, deriblant meg, men det er iallfall en helhetlig, solid politikk som lett kan settes i den vanligvis amerikanske båsen “small government conservative” eller “libertarian” med en norsk vri.

Så hvorfor forblir denne elitegruppen i partiet som består av så mange flere Ellingsener og Sandberger enn Listhauger? Vel, for å oppsummere det i ett ord, stemmer. Alene ville de ikke bare vært på marginen, men de ville bare vært nok et forsøk på få et DLF på beina igjen. Det er ikke rom for dem i det norske politiske spekteret på egenhånd. Og det vet denne gruppen. Fordi mens hverdagen i regjering går på skinner, så er med ett hverdagen tilbake, det er valgkamp igjen.

Plutselig er det ikke den lille eliten i partiet som skal gjøre jobben sin lenger, man må aktivere kjernen. Man må sørge for at de som ikke forstår hvorfor offentlig privat samarbeid har gode og dårlige sider, men i hovedsak er en litt kompleks måte å privatisere tradisjonelt offentlig ansvar og dermed må vurderes individuelt fra sak til sak, kommer seg til valgurnene og stemmer på sine lokale Per Sandberger. Da må man skremme med Ap og SV, man må skremme med høye skatter, bompenger og ikke minst innvandring. Man trekker da de samme flinkisene foran kamera for å forsvare en politikk som ikke står i tråd med den politikken som føres av Regjeringen. I Syria-saken må altså statsrådene forsvare en valgkamp som går direkte mot sin egen regjering. Da får man svar som “Spørsmål om partiets valgkampmateriell må du rette til Frps partiorganisasjon” fra Solveig Horne eller Solvik-Olsens

Det er Arbeiderpartiet som plutselig har blitt veldig liberale og som har gjort dette til et valgkamptema. Hvis Giske misliker at flyktninge- og innvandringspolitikken blir diskutert burde de hatt en klar linje og ikke hoppe rundt slik de nå gjør.Det er Arbeiderpartiet som plutselig har blitt veldig liberale og som har gjort dette til et valgkamptema. Hvis Giske misliker at flyktninge- og innvandringspolitikken blir diskutert burde de hatt en klar linje og ikke hoppe rundt slik de nå gjør.

Og de andre partiene gleder seg. Fordi de vet at det er her de sikrer sin egen base. Og vi kan bare håpe at de etter kommunevalget går tilbake til sine regjeringskontorer og fortsetter politikken sin uten å ha gjort ubotelig skade på troverdigheten til Regjeringen.

FrP må i all overskuelig fremtid fortsette denne linedansen. For å forbli relevante må de holde på kjernen, og for å forbli spiselige for sin regjeringspartner og få gjennomført sin politikk må de ha en elite på toppen. Folk som kommer ut av FpU med Ayn Rand-lektyren i orden, som har gått på Civita-akademiet, har mastergrader i samfunnsøkonomi, juss, finans og mer, styrker elitegruppen i partiet. Folk som tidligere FpU-leder Ove Vanebo (jurist), Statssekretærene Cecilie Brein-Karlsen (økonom), Vidar Brein-Karlsen (jurist), Hanne Maren Blåfjelldal (samfunnsviter), Kristian Dahlberg Hauge (Sivilingeniør) og flere gir håp for at også en fremtidig FrP-regjering vil være mer Ketil Solvik-Olsen enn Per Sandberg.

Maria Amelie endrer ingenting av

Thursday, January 13th, 2011

I går kveld ble Marie Amelie, årets nordmann i følge Ny Tid, pågrepet av åtte politimenn etter å ha holdt et foredrag på Nansens fredssenter. Skal man tro politiets twitterrepresentanter gikk det for seg uten dramatikk.

Maria er ulovlig innvandrer og har vært det i over ti år. Hun kunne fortsatt vært gjemt, om hun ikke hadde skrevet boken Ulovlig norsk under fullt navn. Nå skal hun altså sendes tilbake til Russland, hvor hun ikke har bodd på veldig mange år.

Dette har skapt furore i norsk media, det er jo klart at en jente som ser ut som oss og som tilogmed har skrevet en bok må få bli. Hun er jo et unntak, hun skal vi gå i fakkeltog for og protestere mot politiet for.

Jeg, derimot, er enig med politiet, justisministeren, sannsynligvis FrP og ikke spesielt overraskende Snorre Valen. Denne saken er ikke spesiell. Marie Amelie er bare nok en asylsøker som er her ulovlig og som skal ut. Det som Valen og jeg videre ser ut til å være enige om er at sånn kan det ikke være.

Vi kan ikke ha et samfunn der et land som desperat trenger befolkning velger å kaste folk ut. Et land som har eldrebølgen som største problem i umiddelbar fremtid ikke tar imot de som ønsker å bidra. Vi har som stat og økonomi ikke råd til å sende folk hjem.

Som jeg har skrevet om før, gi folk en tidsbegrenset arbeidstillatelse det sekundet de krysser grensa. Gi folk en mulighet til å oppnå drømmelivet her. Så, om de i løpet av f.eks tre år ikke får arbeid eller studieplass eller hva det skulle være, så må de søke på nytt, med mulighet for avslag. Det gir alle en fair sjanse, det ender problemet med at folk som kan og vil bidra må sitte på rompa uten å få lov. Det ville løst Maria Amelie-problemet på null tid.

Maria Amelie er ikke et unntak som må spesialbehandles, hun er symptomet på en ineffektiv og umennesklig innvandingspolitikk.

Les mer:

Fri innvandring og velferdsstaten – om Civitas optimisme « polecon.no.

Hvordan motivere asylsøkere « polecon.no.

Amelie fikk avslag på asylsøknad onsdag – VG Nett.

Kjæresten: – Frykter Maria Amelie kan bli sendt ut i natt – VG Nett.

Ulovlige Maria « minerva.

Påtalemyndigheten her i traktene « minerva.

Hvor blir det av solidariteten – om venstresida og Schengen av

Thursday, September 3rd, 2009

Venstresiden har lenge promotert solidaritet med de svakeste i samfunnet, det være seg rettsløse innvandrere, rusmisbrukere eller uføretrygdede. Det har man sett en sterk vridning bort fra de siste årene, toppet av med Stein Ørnhøis massive kritikk av Schengenavtalen i Dagsavisen i dag. Han mener den er skyld i “falske asylsøkere og massive busslaster med rumenske sigøynere som bringes inn i landet for å tigge.”

Det Ørnhøi og en stadig voksende andel av venstresiden ikke ser er at disse lykkejegerne kommer, som ble grundig forklart straffedømte Per Sandberg da han deltok på TV-debatt fra et fengsel, ikke for å tigge eller stjele, men i søken av arbeid. Når de da møter det begrensende arbeidsmarked vi har bygget opp i Norge, innser de at tigging er bedre enn ingenting og tyveri er enkelt.

Jeg skal på ingen måte forsvare kriminalitet, men den må man bekjempe gjennom både forebyggende og tradisjonelt politiarbeid. Det som er viktig er at man ikke forkaster den første avtalen som sikrer reell fri flyt av arbeidskraft innenfor et område bestående av både rike og til dels fattige land, selv om arbeidet som gjøres er tigging.

Edit: mer om dette:

Ørnhøi og fremmedfrykten : Dagsavisen. Bra fra min venn Bent Roalkvam Bakken

Fri flyt av kjeltringstreker : Dagsavisen. Svar til BRB av Ørnhøi.

Hvordan motivere asylsøkere av

Friday, July 31st, 2009

Jeg skal ikke begynne på hele debatten om hvem som skal få asyl i Norge og hvem som ikke skal. Det er to grunner til det. For det første er jeg for fri innvandring, så enhver innskrenking av det skal begrunnes godt i mine øyne. For det andre er det et utdebattert tema, og dermed ikke interessant lenger. Det som derimot er interessant, er hvordan man kan få den gjeldende asylpolitikk til å bli mer effektiv.

Mitt forslag er som følger: Behold systemet som i dag, prosessen man må gjennom er helt lik. Tilbud og krav som stilles forblir uendret, med ett unntak. Alle får midlertidig arbeidstillatelse. Frem til saken din er ferdigbehandlet, uavhengig om du får bli eller ikke, skal du få jobbe. Har du lyst på, og klarer å skaffe deg lønnet arbeid, så er ingenting bedre. Man kan tilby språkkurs, kulturkurs og mere til, hva vet vel jeg, men jobbe skal de få lov til om de ønsker det.

Asylsøkere blir ofte beskrevet som ressurssvake mennesker. FrP klager på at vi får de dårlige asylsøkerne, at de gode drar til USA og Storbritania, men de glemmer en ting. Disse menneskene har tross alt ofte reist veldig langt og holdt ut mye mer enn vi noengang vil oppleve. Det krever en sterk personlighet og personlige ressurser man ikke ofte ser i mennesker.

Hvis denne ordningen gjennomføres vil man få en bedre utviklet integreringsprosess og bygdenorge vil få sårt trengende arbeidskrat :)