Posts Tagged ‘Internett’

Nyheter eller mat – embedding er løsningen av Jon

Thursday, February 25th, 2010

Jeg har tidligere skrevet om Øyvind Solstads undring over manglende linker fra vg.no og db.no til nrkol.no på ol-stoff. Da dette ble skrevet om på NRKbetas blogg, fikk de mange reaksjoner. Den mest interessante var Bjørn Smedstads sammenligning med restauranter.

Går jeg på en restaurant og spør om en bestemt rett, vil jeg sjelden oppleve at de sier “nei, da må du gå til restauranten lenger ned i gaten”. De skryter heller av det de faktisk har på menyen.

Solstad svarer med:

Interessant sammenligning med restauranter. Fra mitt ståsted så er det imidlertid slik at det her ikke er snakk om konkurrerende retter. Tvertimot at det er som du spør kokken hvilken gård som leverer kjøttet, og da vil en god restaurant kunne gi deg svar på det og si at det er her råvarene kommer fra.

Jeg mener altså ikke at VG skal lenke til NRKs artikler om OL. Det ville være helt hull i hodet. Men til videoene, som er råvarene.

Det er her mitt opprinnelige poeng kommer inn. Embedding er løsningen. For å dra Smedstads metafor videre kan man se på Oslo Mekaniske Verksted som VG eller Dagbladet. De fokuserer på sin spesialitet, bra øl og koselige lokaler, og tilbyr muligheten for embedding av egen favorittmat. De har menyer fra lokale take-awaysteder, eller du kan ta med din favorittmat.

Sammenligningen til Solstad blir ikke feil, men den er ikke god. NRK er ikke kilden til nyhetene, OL er kilden, NRK er den medbrakte maten du burde kunne nyte inne i Dagbladets koselige lokaler med godt øl. Dersom NRK åpner for å legge videoer rett inn på andres websider, vil alle kunne nyte disse fantastiske programmene og tjenestene. Man vil kunne anbefale og spre innholdet på en helt annen måte enn man kan i dag. Man vil nyte OL-stafettens høydepunkter i saker om smøring, doping og medaljer.

Noe du lurer på del 3 – spør om hva du vil av Jon

Thursday, February 18th, 2010

Nå er det lenge siden det har vært noe særlig aktivitet på polecon.no. I den anledning tenkte jeg å ta den enkle løsningen, å svare på hva som helst som leserne skulle finne på å lure på. I god stil kan man spørre om hva som helst og jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan. Tidligere høydepunkter har vært å forklare paretooptimalitet og hvordan stråling fra hydrogen kan brukes til å måle galakserotasjon. Jeg svarer i kommentarfeltet.

Kjør spørsmål!

Bort med det gamle – hva skjer i 2010? av Jon

Thursday, December 31st, 2009

Polecon.no har hatt et fint 2009, men nå nærmer 2010 seg med stormskritt og vi må se fremover. Neste år håper jeg på å få flere skribenter, både faste og gjesteskribenter til å skrive på bloggen. Håper på å utvide noen av emnene fra 2009 til hele artikler, kanskje få dem publisert som kronikker, leserinnlegg eller på andre blogger. Hvis noen har lyst å skrive, si fra, så skal vi nok få fikset noe. Stort sett alle som skriver om politikk og økonomi er velkomne, nesten uansett politisk retning.

Jeg håper på å skrive litt gjesteinnlegg på andre blogger og håper på å delta litt mer aktivt i politikken. Håper på å ha over hundre lesere i gjennomsnitt pr dag. Gjennomsnittet for 2009 var 55, men med en klar stigende trend, med over 100 pr dag i september og november.

… og så skal jeg gifte meg med min Anita :)

Godt nytt år alle sammen,

hilsen Jon, skribent og redaktør, polecon.no

Noe du lurer på del 2 – spør om hva du vil av Jon

Monday, November 23rd, 2009

Det nærmer seg igjen eksamenstid for mange unge lovende studenter, og siden folkene bak polecon.no er en utømmelig kilde av kunnskap, så skal man altså da svare på dine spørsmål. Post spørsmålene dine i kommentarfeltet, så svares det samme sted.

I prinsippet kan man spørre om hva som helst, selv om ens styrker ligger i den akademiske krysning av politikk og økonomi, kan man mangt om mye. Spørsmål vil bare fjernes dersom det er laaangt over streken, men er egentlig mer bekymret for at spamfilteret til wordpress skal gå litt bananas, så det vil sjekkes daglig.

Spørsmålsrunden vil være åpen fra posteøyeblikk til Søndag 12. desember 2009. Det er litt over to uker og burde vel holde. Kjør spørsmål :)

Datalagringsdirektivet og statistikk – om oppklaringsprosenter av Jon

Friday, November 13th, 2009

Statistikk i politikken er vanskelig, både fordi man ikke kan bli enige om tallene, og fordi man er uenige om innslagspunktene for relevante tiltak. Man må altså bli enige om hvilke tall som er relevante, og når de er store nok til å gjennomføre politikken.

I debatten om datalagringsdirektivet (DLD) ser man et tall gjentatt i det uendelige, spesielt av motstanderne av DLD. 0,006 prosentpoeng, så mye gikk oppklaringsprosenten i en tysk delstat opp etter å ha innført tiltak tilsvarende DLD. Fra politiet og Ap, kritiseres dette tallet for å være feilrepresentasjon av fakta, uten at de har vist til bedre tall.

0,006 prosentpoeng er veldig lavt. Man har tatt økningen i oppklaring i all kriminalitet før og etter tiltakene, en oppklaringsprosent på ca 55. Det er nok ikke representativt, det blir for bredt. Sten Inge Jørgensen foreslår i Morgenbladet å se på økning i oppklaring bare i de sakene hvor politiet har søkt om innsyn i lagrede data. Det blir for smalt og en ex-post definisjon, og dermed ugyldig. Man må finne den såkalte gyldne middelvei.

La oss ta de sakene hvor politiet faktisk har bedt om innsyn. Så kan man legge til alle som ligner de første sakene, men som har blitt oppkart eller henlagt før data er spurt om. Så kan man legge til alle saker hvor mobiltelefondata kan brukes til å bekrefte eller avkrefte en persons oppholdssted et gitt tidspunkt. Da begynner listen å bli lang, men klart mindre enn all kriminalitet, som 0,006 var basert på.

I tillegg burde man diskutere innslagspunkt. Ap sitt er gjort klart, men de andre partiene har et uavklart forhold. De fra Høyre som har uttalt seg, har ikke ment at innslagspunktet er nådd, men ledelse. I Høyre har bestemt at de ikke ønsker å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for ikke å forsure forholdet til EU.

Resten av partiene mener enten at innslagspunktet ikke ennå er nådd, eller har andre motiver for å være mot DLD, som jeg skrev om i går.

Insentivene endres – om Huffington og Nyssmag av Jon

Monday, November 2nd, 2009

Med gjevne mellomrom dukker debatten om nettjournalistikken opp. Er journalistikken bra nok på nett, er nettets hurtighet bra for nyhetsdekningen eller ligger ikke insentivene på nettet til rette for dyp gravende journalistikk? Jeg har tidligere sagt meg enig i påstander at dyp journalistikk er utsatt i nettmedienes tid, men har nå sett et lys i enden av tunnelen.

Det er ikke sånn at man nødvendigvis må være stort mediehus for å drive med journalistikk, ei heller at man er avhengig av å hele tiden være mest mulig tabloid for å få flest klikk. Det er en ny trend på nett, kvasiblogger med frivillige bidragsytere som driver under en begrenset redaksjon. I USA har Huffington Post holdt på lenge og har gått fra å være en liten uavhengig blogg til å være et massivt mediekonsern, selv om de fremdeles omtaler seg selv som blogg. Til min store glede er nå en gjeng unge lovende skribenter i gang med et tilsvarende prosjekt i Norge.

Nyssmag er en blogg med begrenset desking av sakene og skribenter som skriver på frivillig basis. De har ikke så mange i stallen sin ennå, men har potensiale til å bli en storaktør i norsk media. Noen har sammenlignet dem med abcnyheter, men det blir urettferdig ettersom abc har den mer klassiske nettavisformen med høy grad av tabloiditet over seg.

Det som er spennende med Nyssmag er at de er ikke påvirket av de samme insentiver som de man i USA gjerne kaller “mainstream media.” De er ikke avhengig av å ha klikk for å skrive, de kan ta sjanser og de kan ta seg tid til ordentlig research for å nå en kvalitet den kommersielle pressen ikke vil klare. Man vil i større grad kunne bruke skribenter med fagkunnskap innenfor enkeltemaer og man kan være kontroversiell uten å bli flåsete.

Det viktigste er at man kan operere ut fra en målsetning om å skrive bra, interessante artikler om spennende emner uten å bli styrt av insentiver basert på klikk og reklamekroner. Man vil kunne bruke lang tid på å bygge en solid kommersiell modell som man har gjort med Huffington Post, som nå er en like selvfølgelig del av amerikansk media som Fox News og MSNBC.

Vil disse nye mediekanalene føre til endrede insentiver for de kommersielle media. Jeg er ikke så sikker på det. Det jeg tror kan bli veldig viktig er det tillegg man får ved å ha skribenter som skriver saker de kan og som gjør det fordi man ønsker å formidle kunnskap, ikke fordi en redaktør har beordret en til å skrive om noe man ikke kan noe om.

PS. For ordens skyld har jeg skrevet en teateranmeldelse av Peer Gynt på nyssmag.

Sitatskikk og referanser – om oversettelser og plagiat av Jon

Wednesday, September 2nd, 2009

Det har i dag plutselig oppstått en voldsom debatt om hva som er deling av informasjon og hva som er tyveri, hva som er referering og hva som er plagiat. Noen, som jeg tror var @idaAa, oppdagte plutselig at medierådgiver Arnt Eriksen hadde oversatt mange artikler og presentert dem som egne ideer, og da brøt helvete løs.

Det ser ut til å ha dannet seg to grupper i den debatten, for enkelhets skyld kalt akademikerne og pragmatikerne. Pragmatikerne er av oppfatning at en enkel kildehenvisning er mer enn nok. Det som er viktig er at informasjonen spres. Akademikerne, på den andre siden, mener at det er viktig å henvise ordentlig med linker og navn. Jeg tilhører selv, kanskje ikke så uventet akademikerne. Man skal alltid fortelle hvor ideene kommer fra og helst linke. En god tommelfingerregel er at leseren skal ikke tro at en tanke er din om den ikke er det.

Den store feilen jeg tror Arnt Eriksen gjorde, som gjorde at han ble midtpunktet i debatten, er at han sa “her har du sju tips til…” i stedet for “XXX har lagt frem sju tips til…” Hvis det hadde forekommet i en akademisk oppgave ville det blitt klassifisert som plagiat og forkastet samt føre til straffetiltak.

Pragmatikerne mener altså at det holder å legge inn en link nederst, det oppfyller ikke tommelfingerregelen og er altså ikke godt nok. I en hverdag hvor mediene blir mer og mer desentralisert er kildebruk bare viktigere. Da er det essensielt at sånne tabber som vi så i dag ikke forekommer, og det er viktig at aviser som aftenposten på nett begynner å linke til kildene sine.

Den gravende journalistikkens død – om insentiver på internett av Jon

Saturday, August 29th, 2009

Overalt ser man at nyhetsorganisasjoner kutter i utgifter. De klarer ikke å tjene nok penger til å drive som de gjorde før. Papirsalget tas over av nettaviser og inntektene svikter. På TV2 har de nå bestemt å legge ned Dokument 2, dokumentarserien som tok opp endel vanskelige og interessante problemstillinger. I likhet med så mange andre, synes jeg at dette er synd. Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har gått ut og sagt om gravende journalistikk at

Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

Dette har selvsagt skapt furore blant nettjournalister på twitter, spesielt Øyvind Solstad i NRKBeta, som var kjapt ute med

Kokkvold om gravende journalistikk: “Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk.” http://bit.ly/zGQNt Hjelpe meg!

og

Hvordan kan Norsk Presseforbund ha en leder som er så FULLSTENDIG akterutseilt? Kjære Kokkvold: Har du internett? Jeg tviler.

Her tror jeg det må litt oppklaring til. Kokkvold og Solstad deltar ikke i den samme samtalen. De snakker om to helt forskjellige ting. For det første, internett og dets nettaviser i dag er ikke en platform som gir gode insentiver til gravende journalistikk. Gravende journalistikk er dyrt, veldig dyrt. Man må jobbe med saker over lengre tid for å få inngående kjennskap og for å “avsløre” de store tingene. I en papiravis, om man er først, har man storyen i et døgn. Det er ganske lang eksklusivitet. Det gjør at folk kjøper avisa di i butikken og kiosken. På internett er eksklusiviteten borte, ettersom man få minutter etter å ha publisert en nyhet, vil kunne finne den sitert godt nok på alle andre relevante nettaviser. Se for eksempel på striden som pågår mellom dn.no og e24.no. Storyen er bare ens egen til den er publisert, da er den alles. Altså lønner det seg å publisere mange nyheter raskt, ikke gode stories sjeldent. Det er Kokkvolds poeng.

Det betyr selvfølgelig ikke at gravende journalistikk på nettet ikke er mulig. Man kan, på tross av insentivene, selvfølgelig bruke penger på gravende journalistikk, og til og med tjene penger på det om man oppnår et renomé som en god nyhetskilde. De to beste eksemplene på dette er de relativt spesialiserte nettstedene tu.no og digi.no. tu.no eller Teknisk Ukeblad som det gjerne er bedre kjent som, publiserer til og med sin papirutgave gratis på nett. De har mye god gravende journalistikk som de leverer på nett og på papir. De er en spesialisert nyhetskilde og vil selvsagt ikke dekke alle nyheter, men det er heller ikke et problem. De har funnet inntektskilder som ikke har de samme insentivene som de store nettavisene og som dermed gir rom for mer gravende journalistikk. Det samme gjelder digi.no som publiserer it-nyheter mot et profesjonelt publikum.

Vi har ikke i dag et egnet nettsted for generell gravende journalistikk, men lever på at papiravisene fremdeles har noen journalister av den gamle klassen i staben, men som man prøver å få til gjennom A-magasinet og lignende magasiner, vil mer spesialiserte medier også i den generelle journalistikken kunne hjelpe med å endre insentivene også her.

Fremover tror jeg nok Kokkvolds prediksjoner om mindre gravende journalistikk i de store avisene vil holde, men den vil bli tatt over av mer spesialiserte platformer, både på nett, i magasiner og på TV. Poenget er iallfall at både Kokkvold og Solstad kan ha rett, samtidig.

Edit: Mer om denne saken:

Kokkvold roter om gravejournalistikk på nettet | Nedrelid.com.

Nettavisene skjønner ikke merkevarebygging « Anders Brenna.

Noe du lurer på – spør om hva du vil av Jon

Thursday, April 30th, 2009

Når man dingler rundt på nett, om man leser bra halvpolitiske feministblogger eller fjortissblogger om mote, så er det tydelig en trend å kjøre spørsmålsrunde, en runde for ens lesere til å spørre om hva de vil. Jeg tenkte, siden det nærmer seg eksamenstid for mange unge lovende studenter, og siden dette er en glimrende mulighet til å finne ut om noen egentlig leser denne blekka, så skal jeg altså da svare på dine spørsmål. Post spørsmålene dine i kommentarfeltet, så svarer jeg samme sted.

I prinsippet kan man spørre om hva som helst, jeg må innrømme at mine styrker ligger i den akademiske krysning av politikk og økonomi, men kan litt om mye. Jeg vil bare ta bort et spørsmål dersom det er laaangt over streken, men er egentlig mer bekymret for at spamfilteret til wordpress skal gå litt bananas, så det vil sjekkes daglig.

Spørsmålsrunden vil være åpen fra posteøyeblikk til Søndag 10. mai 2009. Det er litt over en uke og burde vel holde. Kjør spørsmål :)

Dårlige løsninger er udemokratiske – om altinn og skatt av Jon

Wednesday, April 29th, 2009

Etter å ha sittet med selvangivelsen i altinn.no, har jeg oppdaget noe spennende. For å få fyllt ut sin selvangivelse med alle de fradrag en er berettiget og alle de plikter man skal oppfylle, må man være en krysning av informatiker og revisor. Man må ha tid og ressurser til å sette seg inn i regelverket, for deretter bare finne at webløsningen på altinn ikke holder mål.

Jeg har altså identifisert to problemer jeg ser på som svært udemokratiske. Først og fremst har vi et dårlig tilrettelagt skattesystem. Jeg er ingen forkjemper for flat skatt, men dagens system kan forenkles drastisk. Ved å fjerne endel av fradragene og særavgiftene, helst slik at de veier opp for hverandre, vil man lage et skattesystem som det vil være enkelt for enhver å følge. Man kan faktisk fjerne alle fradragsordninger og heller ha inntektsskattenivå på alt som kan kategoriseres på personinntekt, for bedrifter kan vi fortsette som før.

Som en god nummer to har vi nå et system for levering av selvangivelse som er så dårlig at man bør kunne argumentere seg ut fra enhver anklage om skatteunndragelse på ren bekostning av uforståelig webløsning. Dette bærer preg av utviklere som over lengre tid had lagt den ene ad-hoc løsningen oppå den andre uten noen form for helhetsprosess. I likhet med løsningene til endel bedrifter som insisterer på å holde utviklingen in-house, har altinn blitt lag på lag med helt greie løsninger, som til sammen ikke holder mål. Hadde dette vært sidene til komplett.no ville de ikke holdt ut ett år. Kundene ville forlatt siden uten å handle noe som helst.

Det er selvfølgelig ikke bare altinn.no som er en dårlig løsning på nett, nettbanken til Nordea er ikke spesielt bra den heller. Altinn stiller alikevel i særklasse, fordi de ikke har insentiver til å forbedre den. Det er ikke politisk risikabelt å ikke gjøre noe med det fra toppen, og ikke ønskelig eller innenfor budsjettrammene å gjør noe med det fra bunnen.

Disse to probleme gjør at man får et skattesystem som til de grader jobber for en liten og ressurssterk del av befolkningen på bekostning av de svakere og mindre rike. De svakeste kan risikere å straffes selv om de selv sier fra at det har skjedd en feil, og dermed er “rettferd skjedd”. Det at man klarer å fokusere mer på oljeboring i Barentshavet og staten som minoritetseier i industriselskaper når skattesystemet er så skjevt og udemokratisk forundrer meg. Men det er vel kanskje problemet, de som forstår systemet utnytter det, og de som ikke gjør ser ikke hva som er galt.

Desentralisert effektivitet – om åpenhet og EDB av Jon

Sunday, April 19th, 2009

I den norske politikken har vi i hovedsak to sider, den ene siden vil sette ut alt på anbud mens den andre vil nekte innsyn i så my som mulig. Det er muligens satt litt på spissen, men det vi mangler er en gyllen middelvei. Det vi trenger er noen som er villige til å ta konsekvensen av at sentrale avgjørelser ofte er ineffektive og at sollys er den beste medisin. Vi trenger åpenhet om byråkratiet. Vi må vite hvor mange saker som prosesseres i et hvert NAV-kontor, hvor mange som bor av hvert kjønn, alder og inntektsnivå i hver kommune, hvor mange som har jobb i bostedskommune og hvor mange som ikke har jobb til enhver tid. Selvfølgelig finnes endel av denne informasjonen allerede, men ikke i stor nok grad. Hvis man skal være i stand til å effektivisere det norske byråkratiet må man iallfall være i stand til å måle det.

I tillegg sitter det norske byråkratiet på veldig god kompetanse i elektronisk databehandling. Mange flinke programmere og nettverksfolk som kan bidra til å lage fantastiske åpne løsninger i samarbeid med det store open source-miljøet ute i den vide verden. Ved å få til ordentlig informasjonsdeling både ut i verden og innad i det byråkratiske systemet kan vi få skreddersydde løsninger til en lavere pris og med bedre brukervennlighet enn man sitter med i dag. Man kan få nynorsk, bokmål og samisk i de systemer man ønsker det, og det vil være en enkel sak å tilpasse nye løsninger til det eksisterende system. Man kan tilogmed spe på med proprietære systemer der det skulle være ønskelig, hvis man trenger noe som ikke finnes i den åpne sfære.

En stor utgiftspost i det offentlige er hardware. Fornying av maskinparken vil kunne begrenses kraftig ved bruk av åpne lettvektssystemer, og man vil gjennom en gradvis utfasing av proprietære systemer slippe å bruke penger på omleggingen samtidig som fornying av maskinpark, som man ofte må med oppgradering til ny versjon av MS Windows.

Det viktigste i en disse to prosessene, i likhet med enhver informasjonsbasert prosess, er at man får til et godt informasjonsdelingsopplegg.

Les mer:
tu.no – Lokker med billig data – Teknisk Ukeblad.

Kaster ut lukkede systemer – digi.no : Bedriftsteknologi.

- Offentlige data må frigis – digi.no : Juss & samfunn.

Manglende IT-kunnskap i samfunnsforskningen – om The Gathering og spillover-effekter av Jon

Sunday, April 12th, 2009

I Norge er man opptatt av sunn frisk ungdom, av ungdom som er ute og går på ski, trener og driver sport. Det har alikevel i det siste kommet mange artikler i nyhetene om at ungdommen lærer viktige egenskaper i World of Warcraft og at man bygger viktige nettverk i facebook. Men betyr egentlig dette noe?

Det utdannes i Norge i dag altfor mange samfunnsvitere uten grunnleggende IT-kunnskap. Nå snakker jeg ikke om evnen til å bruke Word til å skrive vitenskapelige artikle eller Powerpoint til å lage en presentasjon, det er ikke lenger kunnskap, men instinkt. Jeg snakker om evnen til å google frem den informasjonen man trenger, til å bruke internett til å finne programvare som gjør nøyaktig den oppgave du skal ha løst. Mangelen er i ferd med å bli et så stort problem at man kan sammenligne det med å ikke kunne slå opp i et leksikon.

Man kan ikke lenger være student i Norge uten å bero seg på internett. Man får ikke oversikt over et fagfelt før man har vært gjennom scholar.google.com flere ganger for å søke opp artikler som gir nye artikler og nyere artikler.

Man kan ikke lage et fornuftig datasett i Excel uten å kunne enkle =if()-formler eller sette sammen flere datasett uten å bruke visse indekseringsteknikker. Da vil enkel forskning ta for lang tid. Man kan ikke basere seg på å finne datasettene ferdig laget, eller la andre sette dem sammen, da vil man mangle grunnleggende forståelse i hva de prøver å si.

Da hjelper det ikke at man har lært organisatoriske teknikker i WoW eller at man har det riktige nettverket på facer’n. Da hjelper det ikke at man går aldri så fort på ski eller er aldri så god i fotball.

Selvfølgelig må man ha den teoretiske kunnskapen i orden, man skal gjerne være i god form til å sitte og jobbe i timevis, men uten grunnleggende kunnskap i elektronisk databehandling, så hjelper det så uendelig lite. Forskningen går fort, så man kan ikke sitte og tvinne tommeltotter og si “jammen jeg valgt ikke IT-studier.”

Studentene har en plikt å lære seg de mest grunnleggende teknikkene selv. Det skal ikke være skolens eller noen andres ansvar, hvis ikke kan de ikke ansettes i vitenskapelige stillinger, hvis ikke kan de ikke forske effektivt.

Løsningen på dette problemet er alikevel enklere enn man skulle tro. I skrivende stund er det mange unge friske mennesker som er ute i skogen og går på ski, nyter sin påskeferie med familie og venner. Dette burde de kanskje revurdert. Det er nemlig en annen gjeng som sitter i vikingskipet og utveksler erfaringer og kunnskap rundt nettopp databruk i den store eventen The Gathering.

De skaper et miljø som innhar nettopp de klustereffekter Michael Porter snakker om i sine teorier. Når man kommer sammen i et så tett miljø vil man få spillover-effekter som gjør at din kunnskap helles over i meg gjennom samtale, observasjon og interaksjon. Designinteresserte vil finne sammen, skribenter vil finne sammen og man vil få en informasjonsdeling som er helt unik. Det viktigste er at man plukker opp grunnleggende teknikker som gjør at man forstår oppbyggingen av informasjonssamfunnet i en mye større grad enn før, og kan dermed relatere til det med en mye større selvfølgelighet enn våre foreldre og deres foreldre.

Så om ungdommen skal bli effektive forskere, det være seg i historie, språk eller sosiologi. Send dem på The Gathering i påsken, så kanskje det fremdeles er håp for forskningen i Norge.

Hva hvis desentralisering ikke virker – pirater, #spectrial og platebransjen. av Jon

Sunday, March 1st, 2009

Som god student av rational choice har jeg en formening om at man kan ta bedre avgjørelser når man har mer og bedre informasjon. Man kan ta en bedre avgjørelse om man er nærmere problemet. Det viser seg dessverre å ikke alltid stemme. Musikk- og filmbransjen har nå i flere år måtte se på at piratkopiering av deres produkter skjer i voksende mengde og styrke. I begynnelsen sa man at folk var villige til å betale for den gode kvaliteten på en CD foran en MP3 eller en DVD foran DIVX, det kapittelet er langt forbi. Nå kan man laste ned både film og musikk i minst like god, om ikke bedre kvalitet enn de mest populære salgsformat.

Det musikk- og filmbransjen da gjør, er ikke å sette opp gode alternativer til sine fiender piratene, men å gå etter dem med alt rettssystem og trusler kan klare. De stengte napster, for bare å finne Kazaa, som de stengte for bare å finne bit-torrent og sider som suprnova, som de stengte for bare å finne mininova, piratebay etc. Man ser et mønster her, ikke bare oppstår nye ting der gamle forsvant, men teknologien blir mer desentralisert og åpnere.

Tilbake til desentraliseringen, individuelle plateselskaper har ikke klart å komme opp med en fornuftig modell som de kan være med på. De har ikke klart å lage hver sin ordning engang. Det er ikke helt sant at desentraliseringen ikke funker i det hele tatt. Enkeltband har klart å gi bort musikk for så å leve av konserter, ta betalt innenfor “pay-what-you-want”-modellen og tjene masse penger. Ikke-musikkaktører har klart å bygge opp musikkbutikker for å selge mobiltelefoner, musikkavspillere etc. for bare å møte motstand fra musikk- og filmselskapene. Apples suksess med iTunes music store et glimrende eksempel.

Kan det være at desentralisering er nøkkelen, men at industrien er senteret, at plateselskapene må dø for at musikken skal leve? Det er selvfølgelig et poeng, og da holder desentraliseringsargumentet, men jeg tror ikke så veldig på det.

SV, gjennom sin nestleder og undervisningsminister, har foreslått en spennende ordning. Betale for musikk gjennom TONO-rammer.  Da definerer man musikken som et offentlig gode som alle har tilgang til og betaler ut fra den løsningen. På ingen måte en optimal løsning, og på tvers av alt jeg tror på, men det virker iallfall som en bedre løsning enn sånn det fungerer i dag.

Jeg spår at tjenester som Apples iTunes music store, Spotify og nå Microsofts nye satsing vil ha mer og mer direkte kontakt med artistene. De vil hoppe over leddet med plateselskaper. Produsenter og studioeiere vil i større grad bli uavhengige og plateselskapene vil gå samme vei som smeden og trykkeren. Utslettet av teknologien.

For å lese mer:

ITavisen | Serverbytte ga Pirate Bay-stopp.

ITavisen | Nå kan piratene tas.

Bård Vegar Solhjell sin blogg »  Kort om fildelingsdebatten.

Bård Vegar Solhjell sin blogg » Lovleg fildeling med Tono-avgift.

Vil ikke sperre for fildeling – VG Nett om Data og nett.

- Karrieren vår ble skapt takket være fildeling – VG Nett om Datakriminalitet.

Solhjell vil ha gratis musikk på nettet – VG Nett om Data og nett.

Ifpi raser mot forslag om gratis musikk – VG Nett om Data og nett.

Piratebay meg her og der, #spectrial er bortkastet tid. av Jon

Wednesday, February 18th, 2009

I saken mot gutta bak ThePiratebay står temperaturen høyt om dagen. Det sies at platebransjen ikke kan lage fornuftige nettbutikker på grunn av piratvirksomhet, at en generasjon unge tror det er “kult å stjele,” og at det er ingen løsning på pirate bay-floken.

På den andre siden opprettes det facebookgrupper, en egentlig flott sympatiside og det argumenteres i bøtter og spann om hvorfor noen som tilbyr en tjeneste ikke kan stilles til rette for om den tjenesten brukes ulovlig. Forsvaret ser ut til å ha tatt en liten seier, men den er nok mest moralsk og spiller nok liten juridisk rolle, spesielt nå når gutta selv skal grilles.

Mitt problem med dette er at jeg ikke har sympati for noen av sidene. Det er ikke effektivt for platebransjen å sikte seg inn på hver tilbyder av pirattjenester. Da måtte de også gått etter mininova, torrentz og for ikke å snakke om google. På den andre siden klarer jeg ikke helt ha sympati for en gjeng som hadde egen side dedikert til å gjøre narr av rettighetshavere som ber om at deres materiale fjernes med bakgrunn i copyright etc.. Jeg sliter med å ha sympati for grunnleggerne av en side i hovedsak dedikert til å bruke en fantastisk teknologi til å tilrettelegge for lovbrudd. En side som egentlig ikke er spesielt bra utarbeidet og som bare ikke er effektiv nok for mange pirater.

At unge gutter liksom skal betale 116 millioner, eller hvor mye det er snakk om, er helt absurd. Denne rettsaken vil ikke ha noe praktisk utfall, ei heller juridisk, siden serverne ikke står i sverige. Sannsynligvis ikke engang i EU. Dette kan kun føre til en moralsk seier, og for platebransjen en svært kort en.

Det eneste riktige for platebransjen å gjøre, er å innse at man fanger flere fluer med honning enn med eddik. Hent inn de flinke piratene, ikke nødvendigvis TPB-gutta, de har trening i effektive løsninger. Lag bedre og mer tilgjengelige måter å kjøpe musikk. iTunes og spotify er en god start, men det finnes tusenvis av bedre løsninger som bare venter på å bli oppdaget. Bransjen kan slå seg sammen med open source-miljøer for å utvikle kommersielle løsninger for songbird eller butikk rett i firefox. Enkeltartister har begynt å selge og gi bort musikken sin selv for å beholde mer av inntekten og for å skape flere tilhengere som betaler for konserter, liberalistene blant oss burde like desentraliseringen av industrien. Tid og penger plateselskapene kunne brukt på å lage gode løsninger blir nå brukt på rettsaker og etterforskning. Dette er ikke effektivt.

Jeg har liten sympati for TPB-gutta, men jeg har desto mindre sympati for en bransje som er mer opptatt av å kriminalisere potensielle samarbeidspartnere og kunder enn å legge til rette for lovlig konsum.

Mer informasjon:

- Derfor må Pirate Bay frikjennes – kultur – Dagbladet.no.

This is what a criminal looks like | filesharer.org.

ITavisen | Ny versjon av Pirate Bay-film.

The Pirate Bay – spetakkelet er igang.

Redusert tiltale mot Pirate Bay – digi.no : Juss & samfunn.

Ingen løsning på Pirate Bay-floken – digi.no : Kommentarer.

- Lov å tilby tjenester som brukes ulovlig – digi.no : Juss & samfunn.

- En kan ikke forby framtida | Raudt.

Blogg er ikke for alle – partienes nettsatsing.. av Jon

Wednesday, February 4th, 2009

Blogg er for de fleste ikke et nytt fenomen i det politiske landskapet. Det er et veletablert medium som alle med en viss troverdighet har notert seg. Jeg skal på ingen måte påstå at alle skal ha seg en blogg. Det blir helt feil hvis Carl I. Hagen eller Bjarne Håkon Hanssen skulle begynne å blogge, man ville ikke stole på at de har forstått mediets funksjon og mekanisme, eller at de er relevante i min tidsbruk på nett, men alle partiene bør ha kandidater som blogger.

Jeg vil gå lenger enn å snakke om bare blogging. Jeg vil snakke om partienes nettsatsing generelt. I dagen politiske landskap er det to klasser innen nettsatsing. Disse kan enkelt inndeles i troverdig og mindre troverdig. På den troverdige siden må jeg si at SV scorer høyt. Bård Vegar, Audun Lysbakken, Snorre Valen og Trond Martin Sæterhaug er eksempler på at blogg kan være bra. Inga Marthes blogg er ganske ny, men ser ut til å bli en suksess, mens Heikki burde bare være litt flinkere å oppdatere. SV har også forstått konseptet med Twitter, deres twitter feed er veldig bra, både nyheter og ønsker om feedback er vanlige.

Høyre scorer litt lenger nede. De har mange flinke bloggere, deriblant Torbjørn Røe Isaksen, som jeg uten noe veldig research tror har en av de eldste bloggene i norsk politikk. Høyre har også lagt link til flere blå bloggere. Her er det mye rart. Jeg vil fremheve noen veldig bra blå blogger, Kapitalismus er et must for enhver med frimarkedstendenser, det samme er Grenser for Politikk.Høyre får derimot trekk for rotete hjemmeside og noen “blogger” som ikke hadde vært nødvendige. Erna burde fortsette å skrive sine pressemeldinger, og gi dem til pressen, hennes blogg er nettopp den misforståtte strategien jeg snakket om tidligere. Det å slenge opp noen pressemeldinger, legge dem ut på nett og kalle det blogg er ikke det som vinner stemmer. Det er bare lite effektiv bruk av ressurser. Det samme gjelder Bent Høies blogg. Det er kanskje ikke rettferdig å dømme ut fra leverandør, men VG-blogg skriker ikke akkurat troverdighet, Bent kan glatt hente noen triks fra Torbjørn. Jan Tore Sanner har forstått konseptet, men uttrykket “content is king” er ikke Sanners venn. Høyres twitter feed er bare en nyhetsfeed, man kan like gjerne bare abonnere på RSSen på siden deres. Facebooksatsingen er laber, men den ene saken de har klart er momsfritak for organisasjoner.

Arbeiderpartiet er som vanlig sent ute og lite effektive, dessverre. De får pluss for bra hjemmeside og for å faktisk være litt bra på facebook, men minus for blogging. Bjarne Håkon som jeg nevnte, ikketroverdig blogger som ikke hjelpes av den er en VG-blogg, det samme gjelder Helga Pedersens blogg. Høyre og SV, til forskjell fra AP har en klar strategi. Høyre dreper sin egen strategi, men de har den iallfall. AP har noen lovende bloggere, men de er ikke relevante i partiet, så her er det enten eller. Et gledelig unntak er stortingsrepresentanten Gunn Karin Gjul. Noen andre røde blogger er sosialdemokratiet.no, Tore O og Statskanalen. Twitter er for dem bare en informasjonskanal, ingen interaktivitet.

FrP har en fin hjemmeside, bra layout som minner veldig om APs, men med litt mer rot. Bloggingen er liten, men Morten Høglunds blogg er helt grei.

Sentrumspartiene Venstre, KrF og Senterpartiet har alle en fin nettsatsing. KrF-TV er en god idé men ikke veldig bra produsert. Venstre har en imponerende liste med bloggere, men dessverre inkluderer den vg-bloggene til både Trine Skei Grande og Lars Sponheim, to som begge kunne brukt bloggetiden på noe mer fornuftig. Senterpartiet ser ut til å være flinke på twitter iallfall. Av bloggere fra sentrumspartiene vil jeg spesielt dra frem Filip Rygg fra KrF og Anne Solsvik fra Venstre som eksempler på hvordan blogging kan og bør gjøres.

Til slutt må vi ta med radikalerne. Et parti som kjører hardt på nettsatsing er Rødt. De har aktive ideologer som holder kontakten med grasrota på alle plan. De har den klart peneste og enkleste hjemmesiden og kjører lett debatt på Twitter.

Jeg håper denne dere liker denne oversikten, og at den kan hjelpe partiene å lære litt av hverandre. Tips: VG-blogg er til for å unngås.

Jeg kårer iallfall SV til Norges beste nettparti, lykke til videre..

PS. (lagt til 17/2-09) Jeg har i de siste dagene blitt mer og mer imponert av Helga Pedersens nettaktivitet. Hun er aktiv på Twitter, og har tilogmed svart på et direkte spørsmål fra meg ang. kyst- og fiskeripolitikk. Det er svært bra. Jeg klarer derfor ikke forstå hvorfor hun er på VGblogg, verdens kanskje dårligste bloggetjeneste. Man får håpe det blir en endring på det etterhvert, og at Ap forstår det SV og til en viss grad Høyre har forstått. “Content is king,” men det skader ikke om det ser bra ut også.