Posts Tagged ‘Journalistikk’

Metodekurs for journalister del 2 – fra fakta til problemstilling av

Friday, November 20th, 2009

På VG-nett i dag var toppoppslaget “Jeg er redd” med bilde av en ti år gammel jente. Storyen handler om en ti år gammel jente som er eggeallergiker og “redd for å dø av svineinfluensa.” Dette er et veldig godt eksempel på en story hvor journalisten har bearbeidet de tilgjengelige fakta feil og laget en helt usaklig story av noe som kunne vært en bra og viktig sak. La oss ta for oss de foreliggende fakta.

Jente, 10 år, med astma og dermed i risikogruppen for svineinfluensa, er allergisk mot egg og kan derfor ikke ta svineinfluensavaksinen. Dette gjør henne redd og hun har skrevet brev til helseministeren som hun vil at skal hjelpe henne.

Så kan man sortere i viktige og mindre viktige elementer, uten at jeg skal gå inn på at hun er redd for influensaen på grunn av en overhyping av dødsfaren gjennom pressen:

  1. Eggeallergikere kan ikke ta vaksinen
  2. Det er potensielt mange i svineinfluensarisikogruppen som er eggeallergikere
  3. Det foreligger tydelig intet alternativ
  4. Ei jente på 10 år er i denne situasjonen
  5. Hun har skrevet brev til ministeren

En saklig presentasjon av denne saken vil da ta for seg det generelle problemet (1,2,3). Deretter få uttalelser fra de operative helsemyndigheter, eksperter på området og/eller statsråd/departement om problemet. Deretter kan man innskrenke fra det generelle til det spesielle med anekdoten om jenta som er i nettopp denne situasjonen og aller helst intervjue mora, selv om det er lett å se for seg at å intervjue datteren er mer spennende.

Grunnen til at man bør følge dette mønsteret, som gjerne gjør saken litt mer kjedelig, er at da opprettholder man en viss saklighet og man har en relevans ut over at ei jente er redd for livet sitt. I denne storyen er det lett for de fleste å skille saklighet fra rent tabloidvås, men ofte er det vanskeligere. I sånne tilfeller har gjerne ikke de fleste journalistene evner til å skille den viktige informasjonen fra tabloidvåset. Da er det viktig at man enten har bra fagjournalister i redaksjonen, eller tilgang på uavhengige fagpersoner som kan forklare problemstillingen til journalisten. Gjerne off the record og i forkant av ev. andre intervjuer.

Hvis man kan følge dette rådet slipper man å gå i fella som man gikk i med E24 og VGs storsatsing for noen år siden med supernettverket. Her forelå fakta som følger:

Barn av rike nordmenn er venner på facebook med barn av andre rike nordmenn. Disse barna vil arve og bli rike de også.

Det man da dro ut fra disse fakta var at det er i norge synkende sosial mobilitet fordi de rike, hvor mange fremdeles var på videregående og i høyere utdanning, er venner med hverandre og vil dermed holde hverandre på topp. Dette ble gjort helt uten forbehold om andre faktorer. Det var basis for problemstillingen. Man gikk fra det spesielle til det generelle uten noen form for generaliserbart utvalg. Uten tanke på at man her presenterte som en sosialutviklingshemmende gjeng, flere unge mennesker som ikke hadde gjort annet enn å bli født inn i rike familier og å være på facebook. I tillegg være venner med folk man gjerne kjenner fra skole eller fra foreldres omgangskrets.

Igjen, faktaopplysningene man baserte seg på, hvem som var venner med hvem, var helt riktige. Det var spranget man gjorde fra fakta til problemstilling som ble feil. I tillegg ble denne saken tillagt enormt mye vekt, med forsideoppslag i papir-vg i flere dager i strekk, samt teasers på e24 og vg.no i en uke før nettverket ble presentert i et interaktivt format.

Hvis dette skulle vært en oppgave om sosial mobilitet ville metodearbeidet fått stryk. Faktisk er det så dårlig at om man gjorde noe tilsvarende dette i en semesteroppgave om sosial mobilitet på studiet i politisk økonomi, så ville jeg iallfall anbefalt vedkommende å bytte studium. Det viser en ekstrem faglig arroganse at de involverte her nominerte seg selv til SKUP prisen med påstander om viktig journalistisk gravearbeid.

Edit:

Mer om influensasaken. Litt bedre lagt opp, men ikke optimalt (takk til Molle):

Sondre har alvorlig eggallergi. Torsdag tok han svineinfluensavaksinen – VG Nett om Svineinfluensa.

Nå får eggallergikerne vaksine – VG Nett om Svineinfluensa.

Metodekurs for journalister del 1 – sammenligning av to grupper av

Friday, September 18th, 2009

I denne artikkelen vil jeg ta utgangspunkt i en nyhetssak på ABC nyheter som hadde som hensikt å vise at stortingsrepresentanter ikke er som folk flest. For å gjøre dette tok man tall fra skattelistene fra 2007 for nye og for gamle representanter og sammenlignet gjennomsnittet med gjennomsnittet i befolkningen forøvrig.

Problemet er bare at når man skal sammenligne to grupper må man ta hensyn til mange faktorer. Først må man sjekke om det er relevant å sammenligne gruppene. Så må man finne relevante og sammenlignbare data for hver av gruppene. Til slutt må man tillegge verdiene man vil sammenligne vekt for å få en god sammenligning.

I vårt eksempel er det absolutt relevant å sammenligne gruppene. Det finnes mange gode argumenter for og mot hvorfor stortingsrepresentanter skal gjenspeile befolkningen forøvrig, og det er et spørsmål mange har prøvd å besvare.

Så kommer man til første felle. I artikkelen har man sammenlignet lønn direkte, med to underforståtte implikasjoner:

  1. Det er stor avstand mellom stortingsrepresentanter og folk flest.
  2. Det er urettferdig at stortingsrepresentanter får så mye bedre betalt enn folk flest.

Man kan protestere mot at jeg leser de implikasjonene inn i journalistens tekst, men hvis ikke blir det bare en tallsammenligning og ikke interessant for denne artikkelen.

Fella journalisten her har gått i er ganske enkel, han har sammenlignet tall uten reell sammenlignbarhet, han har sammenlignet epler og lyspærer. Implikasjon 1 kan ganske enkelt testes. Man kan f.eks ta utdanningsnivå, yrke før man kom inn på tinget eller, og her er detaljen ABC bommer på, lønn før man kom inn på Stortinget, men for alle representantene.

Bare hvis man sammenligner alle lønningene, selvfølgelig inflasjonsjustert, gjerne tariffjustert om mulig, vil man kunne gjøre seg opp et bilde om representasjonen. Selv da er ikke gjennomsnittet godt nok. Man må måle fordelingen, for så å sammenligne den med fordelingen i samfunnet forøvrig.

La oss si at vi finner at lønna er fordelt forskjellig enn i befolkningen forøvrig, før de kommer på tinget,
men at alder, yrke og utdannelse er fordelt ganske likt samfunnet forøvrig. Det kan være et tegn på at det er de flinkeste innen hvert yrke som blir stortingspolitikere.

Implikasjon 2 blir dermed interessant. Det er urettferdig at de har så høy lønn. Det kan man måle på mange måter, hvor et viktig førstesteg er å finne et bra mål på rettferdighet. Ett slikt mål kan være timelønn. Hvis det er sånn at stortingsrepresentanter jobber mye mer enn andre, vil kanskje timelønnen ikke være så høy. Et annet mål på rettferdighet kan være lønn i forhold til utdannelse og erfaring. Hvis det er sånn at stortingspolitikere tjener mindre enn de jobbene de ville hatt ellers kan man vel ikke si annet enn at det er rettferdig. Et tredje mål kan være i forhold til ansvar, man kan lett argumentere at en stortingsrepresentant har mye ansvar. I det norske komitesystemet får hver enkel representant ansvar for enkeltsaker, og ar dermed et stort ansvar for politikken som føres. I privat sektor blir ofte ansvar belønnet, burde det ikke da også det i offentlig sektor?

Til slutt må man tillegge alle de ovennevnte variable vekt avhengig av hvor viktig vi mener det er ut fra tilsvarende målinger i befolkningen forøvrig. Ansvar kan måles ved lønninger på folk i lederstillinger. Utdanning er relativt enkelt, det er også kjønn og alder. Så kan man sette opp en regresjonsmodell og bruke resultatene man finner som parametre til å predikere lønn.

Man kan sekfølgelig gjøre det enklere enn dette. Det finnes fine statistiske tester for å finne sannsynligheten for to utvalg er fra samme univers. Selv det hadde vært vesentlig bedre enn snittmålingen gjort i den nevnte artikkelen.

Ministeren og oljeprisen – om udugelige journalister av

Friday, September 4th, 2009

Norske journalister har et problem. Hvis de ikke kan mye om en sak på forhånd, noe de sjelden gjør, gjør de ikke den research som skal til for å sette seg inn i saken. De setter pris på et billig poeng fremfor å gjøre en spennende sak. Vi ser eksempler på denne form for dårlig journalistikk til stadighet, og det nyeste eksemplet på slike billige poenger så vi i dag i NA24. Etter olje- og energiministerens tale på paretokonferansen ble han spurt hva oljeprisen er.

Ministerens tale inneholdt mange av de vanlige politiske vendingene om norsk ypperlighet og drivkraft, men det var mye for en kunnskapsrik journalist å ta tak i. Hva oljeprisen er er ikke en av de tingene. Faktisk er det ikke hans jobb å vite det og derfor spurte han den hvems jobb det var å vite oljeprisen, som selvfølgelig visste det.

Man kan mene mye om hva ministeren skal vite og ikke vite, poenget her er at journalisten spurte om noe som er like irrelevant som å spørre Catherine Zeta Jones hva hun hadde til frokost på pressekonferansen til Nobelkonserten eller spørre Leif Ove Andsnes om han spiller mest på de svarte eller hvite tangentene.

Les mer:

Han sa, hun sa – den journalistiske latskapen | Andreas Halse.