Den nye sosialismen er på vei inn i samfunnet vårt med full kraft. Man skal oppnå de sosiale mål med nye virkemidler. Man skal i større grad bruke insentiver til å minske skillet mellom fattig og rik. Man skal styrke det sosiale sikkerhetsnettet uten å kvele innovasjon.
Noe av årsaken til den nye sosialismen er de nye klasseskillene, ikke forskjellen mellom arbeider og kapitaleier, men mellom innvandrer og innfødt, mellom deltager og ikke-deltager på arbeidsmarkedet. Den store gruppa i samfunnet vårt er ikke arbeiderne på samlebåndet, men middelklassen og deres funksjonærjobber.
SV har allerede begynt å tenkte i nysosialistiske baner med sitt forslag om sluttpakker til prostituerte. Debatten om arbeidsmarkedet handler i mindre grad om de arbeidssøkende og i større grad om de uføre. Man ser AFP for hva det faktisk er, omfordeling til de sterkeste fagorganiserte, fra de svakere.
Venstresidens tenkere, i voksende grad økonomer, sliter med å innkorporere Marx i de nye konseptene, og det er ikke sikkert at det går. Det er kanskje nysosialistismens styrke. Utbytting er ikke den nye venstresidens mantra, nå er det handel, lavterskeltilbud og attføringsbedrifter det handler om, man diskuterer integrering og sikkerhetsnett.
Den gamle sosialismen var inkluderende overfor de arbeidende, den nye er inkluderende for de andre. Den gamle venstresiden var opptatt av finansiell likhet, den nye er opptatt av menneskeverd og livskvalitet.
Kjetil on 
Movieman on 
