Det er ikke sånn at man nødvendigvis må være stort mediehus for å drive med journalistikk, ei heller at man er avhengig av å hele tiden være mest mulig tabloid for å få flest klikk. Det er en ny trend på nett, kvasiblogger med frivillige bidragsytere som driver under en begrenset redaksjon. I USA har Huffington Post holdt på lenge og har gått fra å være en liten uavhengig blogg til å være et massivt mediekonsern, selv om de fremdeles omtaler seg selv som blogg. Til min store glede er nå en gjeng unge lovende skribenter i gang med et tilsvarende prosjekt i Norge.

Nyssmag er en blogg med begrenset desking av sakene og skribenter som skriver på frivillig basis. De har ikke så mange i stallen sin ennå, men har potensiale til å bli en storaktør i norsk media. Noen har sammenlignet dem med abcnyheter, men det blir urettferdig ettersom abc har den mer klassiske nettavisformen med høy grad av tabloiditet over seg.

Det som er spennende med Nyssmag er at de er ikke påvirket av de samme insentiver som de man i USA gjerne kaller “mainstream media.” De er ikke avhengig av å ha klikk for å skrive, de kan ta sjanser og de kan ta seg tid til ordentlig research for å nå en kvalitet den kommersielle pressen ikke vil klare. Man vil i større grad kunne bruke skribenter med fagkunnskap innenfor enkeltemaer og man kan være kontroversiell uten å bli flåsete.

Det viktigste er at man kan operere ut fra en målsetning om å skrive bra, interessante artikler om spennende emner uten å bli styrt av insentiver basert på klikk og reklamekroner. Man vil kunne bruke lang tid på å bygge en solid kommersiell modell som man har gjort med Huffington Post, som nå er en like selvfølgelig del av amerikansk media som Fox News og MSNBC.

Vil disse nye mediekanalene føre til endrede insentiver for de kommersielle media. Jeg er ikke så sikker på det. Det jeg tror kan bli veldig viktig er det tillegg man får ved å ha skribenter som skriver saker de kan og som gjør det fordi man ønsker å formidle kunnskap, ikke fordi en redaktør har beordret en til å skrive om noe man ikke kan noe om.

PS. For ordens skyld har jeg skrevet en teateranmeldelse av Peer Gynt på nyssmag.

Mer av det samme:

1. Bort med det gamle – hva skjer i 2010? Polecon.no har hatt et fint 2009, men nå nærmer 2010...
2. Den gravende journalistikkens død – om insentiver på internett Overalt ser man at nyhetsorganisasjoner kutter i utgifter. De klarer...
3. Manglende IT-kunnskap i samfunnsforskningen – om The Gathering og spillover-effekter I Norge er man opptatt av sunn frisk ungdom, av...

Måten man har tenkt på betalingstjenester til nå er som om man bygger en aviskiosk midt i et bibliotek. Hvorfor betale for en avis, når man kan få en annen helt gratis ved siden av.  Man må reevaluere konseptet nettnyheter. Hva er det som gjør at vi er villig til å betale for papir, og hvordan kan vi spille på de samme insentivene på nettet? Det er i hovedsak tre elementer som gjør papiraviser fine, det er hjemmelevering,  portabilitet og format. Kan man gjenskape dette på nett?

Å få nettaviser levert på døra er verdens enkleste sak. Om man baserer seg på RSS, nyhetsbrev på epost eller annen teknologi, er ikke så viktig, det viktige er at dagens nyheter ligger klar når jeg våkner, skal ta lunsj eller ta trikken hjem.

Portabilitet er problem to, heller ikke det er veldig vanskelig. Kindle har slått an i USA, ryktene sier at Apple kommer ms en tablet, og det er i tillegg til alle smarttelefoner folk drar rundt på. Jeg tror løsningen ligger enten i en gsm/wifi-basert kindleklone eller som Steve Jobs sa, flerbruksenheter er hvor fremtiden ligger.

Format er noe som må mestres. WAP funker for dårlig, iPhone-format er ikke optimalt, man må få til et format som egner seg på de platformene som er tilgjengelig. En løsning kan være brukerstyrt format. Kanskje en algoritme som, basert på brukerinput sorterer saker på en måte som brukeren liker. Kanskje tilogmed god gammel papirlayout kan virke. Kommer lesebrettene eller flerbrukspaddene, så kan man ha dynamisk layout på forsiden. Jeg liker egentlig godt New York Times sin nettlayout, gitt at den er litt mer dynamisk. PDF er nogo.

I oppsummering kan jeg si at hvis jeg skal betale for nettaviser så kan de ikke være som i dag. Det må mer sevice, bedre levering og bra teknologi til. Det er ikke nyhetene jeg vil betale for, det er servicen. Da kan nesten prisen være den samme som i dag.

Mer av det samme:

1. Metodekurs for journalister del 3 – journalistblogging Det er blitt vanligere og vanligere at journalister blogger. Dette...
2. Metodekurs for journalister del 2 – fra fakta til problemstilling På VG-nett i dag var toppoppslaget “Jeg er redd” med...
3. Hvem skal betale hva – om formueskatt og arbeidende kapital Det har vært mye debatt i det siste om formueskatt...