Posts Tagged ‘NRK’

NRK trenger friskt blod – ny sjef på lur av

Tuesday, December 11th, 2012

I dag får vi vite hvem som blir ny kringkastingssjef. Avgjørelsen er selvsagt tatt for lenge siden, men jeg kan alikevel komme mitt håp. Jeg håper den nye kringkastingssjefen ikke kommer fra NRK.

Det skjer mye i NRK i disse dager. De har mistet mange av kjerneprogrammene sine, spesielt innen sport, Tippekampen, fotball-VM og OL går alle til andre kanaler; NRK står fastlåst i en strid med TONO om bruk av musikk i programmer og på nett, det beste kulturformidlingsprogrammet på TV, Lydverket, er borte og sist det skjedde noe virkelig spennende bestod det av fastmonterte kameraer på hurtigruta.

Forstå meg rett, NRK gjør mye bra. Nettdekningen av forrige sommer-OL og mye av egenproduksjonen er helt i verdensklasse, men skal de fortsette å innovere, og skape bra løsninger, trenger se friskt blod. De trenger noen som ikke er indoktrinert og fortsetter i samme tralten.

Jeg håper man har valgt noen som kommer inn med et spesifikt mål om å rote litt i gryta. For med de faglige kvaliteter NRK har, trenger de bare et godt hode på toppen for å få til vidunderlige ting.

NRK hører på oss, men avisene sutrer fremdeles – om embedding av

Tuesday, December 11th, 2012

Under forrige vinter-OL, gkk debatten stort rundt NRKs OL-sendinger. Burde disse være tilgjengelige for andre medier i Norge? Burde VG og Dagbladet linke til NRKs sider fra egne saker for å vise grenene? Jeg prøvde å pushe embedding som løsningen. NRK burde gjøre sine sendinger tilgjengelige for plassering på andres sider, sånn at man kunne oppnå gevinst på begge sider. Man kunne gjøre kaka større.

Spol nesten tre år frem, og NRK har gjort akkurat dette i anledning Nobels fredspris. NRK har eksklusive senderettigheter, men har tilbydt alle som ønsker det å embedde NRKs spiller på sine nettsider. I tillegg kan man lage og sende tre minutter egenredigert innhold. Dette synes tydeligvis VG, Dagbladet og TV2 at er for drøyt. Torry Pedersen sier til Kampanje, at “Jeg synes det er vanskelig å forstå hvorfor en slik nasjonal begivenhet skal være monopolisert til ett medieselskap.” Problemet er bare at det ikke er monopolisert. TV2 klager fordi de ikke får sende mer enn tre minutter på TV, men redaksjonssjef i nrk.no, Hege Øygaren sier på twitter at de mer enn gjerne kan kjøpe seg inn i produksjonen.

For VG og Dagbladet mistenker jeg at hele saken kommer ned til at de ønsker å kunne ha sine reklamefilmer i sendingen, men det er jo hele poenget med embedding. VG kan ha sine bannerreklamer på siden. De kan, som de også har gjort, stappe hele siden full av reklame. De kan bare ikke redigere sendingen. Det er NRKs privilegium. NRKs sponsorer er det som nyter godt av de eventuelle sponsorplakater som måtte dukke opp i en NRK-sending.

Embedding er en god løsning som gjør kaka større for alle. Nå gjelder det bare å få NRK til å åpne for mye mer embedding, samt få de tradisjonelle nettmediene til å forstå verdien av embedding også.

Lisensen er viktigere enn noengang, OL eller ikke av

Monday, June 27th, 2011

Det foregår store omveltinger i norsk fjernsynsbransje. Det digitale bakkenettet har sikret større bredde til de fleste husstander som før bare hadde NRK på antennen sin, TV2 har flere betalkanaler under sin paraply og TV3 og TVNorge tar stadig større markedsandeler. I tillegg har en stadig økende andel av sportssendingene gått bak betalingsmurer. Debatten rundt fjernsynslisensen er blusser igjen opp, nettopp fordi lisensen nå har større betydning for programtilbudet nå enn noen gang før.

Fremst blant de som har satt spørsmålstegn ved NRK-lisensen, er selvfølgelig FrP og deres stortingsrepresentant Øyvind Korsberg. Kritikerne sier at variasjonen i fjernsynstilbudet kan opprettholdes gjennom kommersielle aktører. Nok en gang vises altså manglende forståelse for elementær medieøkonomi.

Dersom man ønsker reell variasjon, må man også ha en variasjon i betalingsmodellen. Årsaken er enkel, kommersielle medier er grunnleggende konservative. Det blir selvfølgelig feil å si at lisensmedier aldri er konservative, eller at kommersielle medier ikke er nyskapende, men som en overordnet observasjon er kommersielle medier svært konservative. Årsaken er enkel, kommersielle medier er ekstremt risikoaverse. De kan ikke satse mye penger på konsepter som ikke har en svært høy sannsynlighet for å lykkes, det har de bare ikke råd til.

Hvorfor er kommersielle medier så ekstremt risikoaverse, når man i andre sektorer ser en mye større spredning i risikoholdning? Svaret er tosidig. For det første er det få, store aktører i bransjen, noe som fører til manglende konkurransepress og mindre behov for risiko og innovasjon. For det andre er det ikke behov for å være innovativ og ta de store risikoene, enkelt og greit fordi innovasjonen gjøres utenlands. Man kan bare kjøpe programkonseptene derfra. De kommersielle aktørene kjører heller utprøvde, populære konsepter enn å lage noe virkelig originalt. Dette er ikke nødvendigvis dårligere enn å lage nye konsepter, men det dekker bare den ene siden av skalaen.

Ettersom statskanalen har eksistert vesentlig lengre enn de kommersielle aktørene vil det bli feil å liste opp de utallige konseptene som først var på NRK, for så å spre seg til de kommersielle stepper. Det jeg heller vil er å gå gjennom tre konsepter som ville vært veldig vanskelig å få til på en større kommersiell kanal.

Det første programkonseptet som ville vært vanskelig å få til hos en kommersiell aktør er Minutt-for-minuttserien til NRK. Å følge først Bergensbanen og så Hurtigruten minutt for minutt kan bli kjedelig, og mer enn oppfordrer til kanalsurfing, men når 1,3 millioner seere er innom i løpet av et døgn er det tydelig en positiv reaksjon på nye og spennende tv-konsepter. Fra et kommersielt perspektiv vil det ikke lønne seg, men fra et kulturelt perspektiv er det alikevel viktig.

Det andre konseptet er humorprogrammene, eksemplifisert i suksessrekka til Bård Tufte Johansen og Harald Eia. De kunne selvsagt skrevet og pitchet et program til TV2 som kunne blitt plukket opp, gjerne med litt edgy humor, slik som produksjonsselskapet til Thomas Gjertsen har gjort i det siste. Det er alikevel svært usannsynlig at man hadde fått Lille Lørdag, programmet som startet det hele, på TV2. Søttitallskameratene og Min drømmeserie er konsepter som må ha sett ut som like store longshots som den ikke fullt like store suksessen Et dukkehjem. Det samme gjelder nok XLTV og det svært så varierende U. Suksess var ikke bare ikke garantert, det var svært usannsynlig. Å gi disse en god sendetid og masse penger til å lage program med ville for TV2 og deres reklametidkjøpere være en for stor risiko til å gjøre. Jeg tør ikke engang tenke på de kommersielle aksjonene som kunne blitt knyttet til et program som Trekant.

Det tredje konseptet er ikke så mye et fjernsynsprogram som en multimediesatsing med radio og internett som hovedmedier, hvor hele utgangspunktet er ikke-kommersielt. Det er Urørt. Å satse på indieband er i utgangspunktet litt risky på radio, så å satse på band uten engang en platekontrakt er jo galskap. Iallfall fra et kommersielt perspektiv. Bruke mye penger på å promotere band uten payback er ikke kommersielt fruktbart, iallfall ikke på kort sikt, men det har ført til at band som Kvelertak, Honningbarna og Oslo ess har kommet frem i lyset og tatt rockenorge med storm. De bandene som gjør det bra blir også fulgt opp av Lydverket på fjernsynet.

Dette blir selvsagt bare eksempler på den ikke-kommersielle kanalens styrker, men sett i lys av TV2s mektige idrettssatsing med fotball og OL i mange kanaler, både foran og bak betalingsmurer, vil viktigheten av den ikke-kommersielle siden av fjernsynsspekteret bare øke.

FrP tror lisensen har utspilt sin rolle, men sannheten er at den er viktigere enn noen gang før.

Folket vil ha OL på TV2 av

Saturday, June 25th, 2011

Denne ble først publisert hos Minerva 17. juni 2011

Gjennom auksjonens mekanismer har folket talt. Folket vil ha OL på TV2.

Folket vil ha OL på NRK kan Aftenposten melde. Selv sier NRK at de bød rekordbeløp for å få senderettighetene. Men allikevel skal altså OL sendes på TV2 i 2014 og 2016. Hva betyr det egentlig at en kommersiell aktør, med både betalingskanaler og reklamefinansiering, overtar OL-sendingene? Hva gjør det med seeropplevelsen at det blir budkrig om disse arrangementene? Sannsynligvis mer enn du tror.

Arrangør, TV-kanal og seer
Det er tre faktorer som er viktige i denne auksjonen. Det er nytten til den som arrangerer og selger rettighetene, nytten til den som kjøper for å sende, og nytten til den som ser på.

Nytten til arrangøren er rett frem og målbar. De arrangerer et svært idrettsarrangement og trenger penger til å dekke sine kostnader. Høy pris for tv-sendingene representerer høy nytte. Men de har også sponsorer som belønner dem for å nå ut til et bredt publikum, og dermed øker nytten om de ikke bare får høy pris, men også garanti om bred dekning av sendingene. Dess flere seerminutter, dess mer penger i kassa.

Nytten til kjøper er noe vanskeligere å måle. Gjennom målinger av seertall vil man få et estimat på dekningen av sendingen, og dermed suksessen av deres satsing. For kommersielle aktører vil salg av reklameslots eller abonnementer på betalkanaler være en fin målestokk, men for ikke-kommersielle aktører som NRK vil man veie dette litt annerledes.

Nytten til seer er ikke så lett å måle. Men man kan gå ut fra at han minst får en nytte tilsvarende det han er villig til å betale for å få sett sendingene, for eksempel målt i beløpt han bruker for å få tilgang til betalkanaler med OL-sendinger.

Auksjon maksimerer nytten
Gitt disse forutsetningene, er auksjon den beste måten å selge senderettigheter? Ja, definitivt. For det første offentliggjør budgiverne betalingsvilligheten sin og skaper gjennomsiktighet i markedet. Markedet får vite hva som skal til for å vise OL-sendinger, noe som kan åpne for nye aktører.

For det andre gir det budgiverne en mulighet til å tilby alternative og kreative løsninger fremfor rene kontanter. Man kan, som nevnt over, friste med breddedekning for å øke sponsorinntektene til arrangør, eller tilby nisjedekning for å tekkes særforbund innad i arrangørsystemet.

For det tredje vil en auksjon sikre at seerens nytte maksimeres innenfor de gitte rammer. Hverken NRK eller TV2 har råd til å levere et dårlig produkt som ikke trekker seere for de priser man snakker om. Der NRK ville sendt alle sine sendinger i HD på minst en av deres tre kanaler er det mer enn sannsynlig at noen av TV2s sendinger vil gå på TV2 Zebra, mens andre vil gå i full HD på betalingskanaler. Der NRK har kjente vintersportsfjes, vil TV2 hente inn flinke reportere, kommentatorer og idrettsfolk til å dekke lekene.

De seerne som er lite og middels interessert vil få dekket sitt sportsbehov med både NRK og TV2, men det som gjør at en kommersiell aktør som TV2 var dømt til å vinne auksjonen er at de kan prisdiskriminere de mest interesserte. De kan sende de aller hardeste fansen til betalingskanalene og hente ut en vesentlig større del av konsumentoverskuddet hos seerne enn hva NRK kan.

TV2 kan også prissette sendingene mye enklere enn NRK, og de vil derfor ha en stor fordel i hver eneste auksjon som fremsettes. De vet hva de kan by og når de må stoppe, NRK vet bare hvor mye som er bydd. NRK får et indirekte krav om sending fra seere som tror de vet hva de vil ha, mens TV2 får et tilbud om betaling for sendingen basert på en mengde forskjellige prissettinger, ut fra seernes relle preferanser og betalingsvilje.

Gjennom auksjonens mekanismer har folket talt. Folket vil ha OL på TV2.

Hjernevask – forskning på lavt nivå, del 2 av

Thursday, March 18th, 2010

All forskning har svakheter. I fysikken er det manglende testmuligheter, i samfunnsfag er det manglende data og i medisin og genetikk er det små utvalgsunivers og etiske problemer knyttet til kontrollgrupper. Felles for alle er måleproblemer. Dess mindre utvalg, dess større utslag av målefeil.

Harald Eias program Hjernevask har selvfølgelig ikke tid til å gi et inngående metodekurs til sine seere, og dropper dermed å fokusere på disse problemene. Han dropper også å kritisere metoden til sine utenlandske eksperter. Det gjør at debatten man får i ettertid ikke har noen reell vitenskapelig verdi. Man bare kan ikke kritisere variabelvalg uten å snakke om operasjonalisering og måleproblemer.

Eller, det et tydelig at man kan, iallfall i følge Eia.

Hjernevask – forskning på lavt nivå, del 1 av

Wednesday, March 17th, 2010

Med sin serie programmer under tittelen Hjernevask har Harald Eia gjort forskning populært. Han går til diverse samfunnsforskere, stort sett kjønnsforskere og sosiologer, og utfordrer dem på genetiske forklaringer på deres forskningsområder. Etter deres hypoteser om begrenset genetisk forklaring, presenterer han slående argumenter fra forskere i verdenstoppen om hvorfor genetikk er nesten den eneste gyldige forklaringsvariabelen. Dette er så enkelt at selv en idiot kan forstå det.

Det er her problemet oppstår, for det er plutselig en haug med idioter som nå plutselig forstår samfunnsforskning. Det er nå plutselig folk som ikke kjenner svakhetene på begge sider, som uttaler seg om forskningen som om de var eksperter på feltet. Ja, bare med argumenter som de samme idiotene kjøper. Idioter som i følge Eias eksperter, for han passer seg veldig for å si noe selv, ikke vil kunne endre at de er idioter, ettersom dette er genetisk og forhåndsavgjort.

Jeg er veldig glad Eia, med sin store mikrofon, ikke har gått gjennom forskningsfelt nærmere mitt hjerte, man kunne risikere å miste all bevilling fordi man må ta debatten ned til et nivå selv en idiot kan forstå.

Nyheter eller mat – embedding er løsningen av

Thursday, February 25th, 2010

Jeg har tidligere skrevet om Øyvind Solstads undring over manglende linker fra vg.no og db.no til nrkol.no på ol-stoff. Da dette ble skrevet om på NRKbetas blogg, fikk de mange reaksjoner. Den mest interessante var Bjørn Smedstads sammenligning med restauranter.

Går jeg på en restaurant og spør om en bestemt rett, vil jeg sjelden oppleve at de sier “nei, da må du gå til restauranten lenger ned i gaten”. De skryter heller av det de faktisk har på menyen.

Solstad svarer med:

Interessant sammenligning med restauranter. Fra mitt ståsted så er det imidlertid slik at det her ikke er snakk om konkurrerende retter. Tvertimot at det er som du spør kokken hvilken gård som leverer kjøttet, og da vil en god restaurant kunne gi deg svar på det og si at det er her råvarene kommer fra.

Jeg mener altså ikke at VG skal lenke til NRKs artikler om OL. Det ville være helt hull i hodet. Men til videoene, som er råvarene.

Det er her mitt opprinnelige poeng kommer inn. Embedding er løsningen. For å dra Smedstads metafor videre kan man se på Oslo Mekaniske Verksted som VG eller Dagbladet. De fokuserer på sin spesialitet, bra øl og koselige lokaler, og tilbyr muligheten for embedding av egen favorittmat. De har menyer fra lokale take-awaysteder, eller du kan ta med din favorittmat.

Sammenligningen til Solstad blir ikke feil, men den er ikke god. NRK er ikke kilden til nyhetene, OL er kilden, NRK er den medbrakte maten du burde kunne nyte inne i Dagbladets koselige lokaler med godt øl. Dersom NRK åpner for å legge videoer rett inn på andres websider, vil alle kunne nyte disse fantastiske programmene og tjenestene. Man vil kunne anbefale og spre innholdet på en helt annen måte enn man kan i dag. Man vil nyte OL-stafettens høydepunkter i saker om smøring, doping og medaljer.

OL fra alle kanter – NRK og nye medier av

Thursday, February 18th, 2010

OL er overalt. Vi ser det på tv, leser om det i avisene og ikke minst følger med på nett. NRK har satset stort og har i tillegg til HDTV og dekning i to kanaler, alle grenene på nett, både direkte og i opptak, i høy oppløsning. Dette er en kjemperessurs for alle som vil følge med på hva som har skjedd i de kanadiske fjell.

I den anledning spurte i dag NRKs techguru Øyvind Solstad om det var forståelig at VG og Dagbladet ikke linker til NRKs OL-videoer når de omtaler sakene. Jeg vil si at det er det absolutt, og det er bare en grunn til det, de får ingenting igjen. Hvis de leder en leser inn på nrkol.no, så er det ingen grunn til at leseren skal komme tilbake. Det er ingen linker tilbake. Det NRK ikke at tenkt på er det første og viktigste punktet i enhver forhandling: Hvordan kan vi gjøre kaka større?

Løsningen er enkel, embedding. For de som ikke kjenner konseptet, så er det f.eks. når du ser en YouTube-video på en blogg. Det er tydelig at det er YouTube, og du kan enkelt klikke deg inn på YouTube ved å trykke på videoen. Mange medieselskaper opererer med denne type teknologi, så det er ikke det tekniske som er problemet.

Det som ser ut til å være problemet, og da kan man godt se bort fra de midlertidige problemstillinger som rettigheter til OL-arrangement, er at mediebedriftene har et old-mediasyn på mediekonsumet til folk. Konsumerer de media hos noen andre, gjør de det ikke hos meg. Med embedding av video vil man kunne konsumerer media fra NRK og Dagbladet samtidig. Det vil skape en merverdi for alle involverte og ikke minst sette fokus på det vanvittig bra nett-tvtilbudet NRK faktisk har.

EDIT: NRKbeta har skrevet et innlegg om dette