Valget til høsten blir et spennende valg. Ettersom vi nærmer oss bygges det koalisjoner på høyresiden for å kjempe mot den vinnende koalisjonen fra 2005 på venstresiden. Det fokuseres på brutte løfter og nye tiltak loves. Valgkamp har blitt en eneste stor debatt om hvem som har brutt hvilke løfter i enkeltsaker.

I dette valget vil jeg at vi skal gjøre noe annet, la politikerne kjøre valgkamp på ideologi. De har ikke lov til å gjøre noen andre løfter enn at de vil fremme sin ideologi. Hvert parti kan selvfølgelig ha den ideologien de vil, men her er de som jeg har observert fra venstre til høyre:

• Rødt – Kommunisme – Gi etter evne, få etter behov. Alle er like og skal derfor være like, uansett opphav eller bakgrunn.
• SV – Sosialisme – Kommunisme light. Ta vare på hverandre, men gjerne innenfor lønnsomme forretningsøkonomiske rammer.
• AP – Sosialdemokrati – Statens rolle er å legge til rette for et fornuftig samfunn, gjerne med sterke virkemidler om nødvendig, men uten å kvele individet.
• SP – Proteksjonisme – Norge kan og bør klare seg selv.
• KrF – Religion – Det som er viktig er at vi lever i et samfunn basert på religiøs etikk, vern om folket som gjeteren verner om sine sauer.
• V – Liberalisme – Det er individets frihet og trygghet som må dyrkes.
• H – Konservatisme – Man skal helst ikke endre status quo for meget og staten skal være minst mulig og holde seg utav folks vei.
• FrP – Blanding av liberterianisme og sosialisme – Statens skal gi oss valgfrihet og betale for våre valg, de skal gi alle like mye penger, unntatt om de ikke vil være selvstendige på vår måte.

Det er klart at i en valgkamp som den som foregår, så vil ikke partiene unne unnvike fra å love ting som går på tvers av disse, som at Venstre er for fildeling, men også var partiet som ga politiet økt myndighet til overvåking. Ap var partiet som skulle styrke det offentlige, men har også svekket valgfriheten. FrP mener individet skal stå i sentrum, unntatt individer fra andre land, de teller ikke.

Jeg tror partiene vil tjene mye på å bruke ideologi i valget og kanskje diskutere de store linjene fremfor de små kjedelige enkeltsakene.