Posts Tagged ‘Plagiat’

Polecon plagierer – Om delingsøkonomien av

Tuesday, January 26th, 2016

Dette innlegget er lånt uten å spørre om lov av Gunn Storrø fra Trondheim. Hun har endel spennende tanker, i et litt rotete innlegg om delingsøkonomien. Jeg tok meg den frihet å kopiere hennes tekst og rydde litt opp i den. Jeg har lagt til noen linker og prøvd å gjøre språket litt klarere. Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt, men har prøvd ikke å endre noen av meningene i innlegget. Jeg håper dette tas som den hyllest til originalen jeg mener det er. Originalen er her: http://gunnstorro.blogg.no/1453731344_25012016.html

I Norge er delingsøkonomien i startfasen. Bare siden jeg begynte å blogge i september 2015 da jeg hadde mine første blogginnlegg til nå i 2016 har delingsøkonomien fått et vesentlig større fokus hos LO og NHO. Regjeringen og Stortinget skal utarbeide nye lover og regler for den nye økonomien. Hvordan skal markedet behandles? Hvem skal tildeles lisenser, løyver og konsesjoner og hvordan skal dette gjøres. Ikke minst er det viktige spørsmål rundt forsikring og ansvar for disse nye tjenestene. Såfremt saken kommer til stortingsbehandling de neste to årene, har vi et Stortingsflertall med uttalt markedsliberalistisk standpunkt. Disse vil ønske mest mulig frie markedskrefter og minst mulig regulering.

Kanskje hadde den skotske økonomen Adam Smith (1723-1790) sagt om dagens situasjon: «Finnes det et marked for de nye tjenestene, vil forbrukeren leie produktet». Adam Smith var den første til å beskrive de frie markedskreftene, og til å forklare hvorfor disse bør støttes.

De første som omfavner det nye i samfunnet er early adopters i den andre enden har vi skeptikerne. Early adopters har såkalt first mover advantage. De vil kunne benytte seg av introduksjonstilbud, ofte lavere priser og ikke minst spenningen ved å bruke nye tjenester. Skeptikerne vil ha fordel av en gjennomtestet tjeneste, mindre risiko for feil og ha mulighet til å velge de beste tjenestene fremfor å måtte prøve alt for å finne de bra.

Def. Delingsøkonomien:

Privatpersoner som selger tjenester eller leier ut tjenester ved hjelp av nettsider/sosiale media/mobilapp. Dette gir reduserte transaksjonskostnader. Tjenesten kan være alt fra tid, kunnskap, seng eller en drill (Wikipedia/ Gunn)

Utfra denne definisjonene gir The Guardian (20 mai 2015) en god oversikt hva delingsøkonomi er:

  1. Konsumenter som deler med andre konsumenter, ikke leie eller leasing av varer fra et firma til konsumenter.
  2. Konsumenter som gir hverandre midlertidig tilgang til et gode. Det handler ikke om å overføre eiendomsretten til noen.
  3. Bedre utnyttelse av fysiske eiendeler, ikke som at konsumenter yter tjenester til hverandre.

De største og mest kjente tjenestene i dag er Uber og Airbnb. Men, utfra denne definisjonen er ikke Uber et selskap i delingsøkonomien, men en «tappekransøkonomi», skriver professor Tor W. Andreassen.

Norge har i den siste tiden tatt i bruk teknologi som gir mulighet for oppstart av nye bedrifter i delingsøkonomien. De mest kjente norske aktørene i dag er nok Nabobil og Leieting. Hos Nabobil tegner man en kollektiv forsikring ved utleie av bil hos If Skadeforsikring, en ordning som løser en av de store utfordringene i delingsøkonomien. Leieting har ikke noe tilsvarende i dag.

Her er noen eksempler på norske tjenester:

  • Nabobil: Formidler bilutleie fra privatpersoner
  • Leieting: Utleie av motorsag, drill etc
  • Hytteutleie: Formidling av hytter fra privatpersoner
  • Velg Bedre: Knytter sammen sosiale entreprenører og næringsliv gjennom handel og bærekraftige varer
  • Graphiq Design Collective: Tjeneste for å knytte designere til oppdragsgiverer
  • Lydelig: Markedsplass for usignerte musikkartister, der artistene blant annet kan bookes til spillejobber
  • Weclean: Formidler hjemmerenholdstjenester gjennom app
  • Champ: Tjeneste som lar brukerer finne treningspartnere og komme i kontakt med personlig trenere
  • Vpark: Formidler utleie av parkeringsplasser mellom individer og selskaper
  • Jobber: Delingstjenester for lokale småjobber
  • Jobbr: Delingstjenester for lokale småjobber
  • Wace: Markedsplass for utleie av forskjellige varer og produkter

Framvekst av ny teknologi vil gi oss en enklere hverdag, lettere tilgang til tjenester og et større mangfold i utvalg av tjenester! Men, det er mange lokale regelverk disse tjenestene må forholde seg til. For eksempel har myndighetene i Nederland valgt en løsning hvor de har satt ett tak på 60 overnattingsdøgn i året. I tillegg skal alle turister skal betale samme skatt som man må på hotell, men Airbnb vil ikke dele sine overnattingsdata med myndighetene. Så det har vist seg å bli vanskelig.

Da gjenstår det bare å se hvordan Stortinget og Regjeringen ønsker å tilrettelegge for den nye økonomien. For å ivareta sikkerhet for forbrukere, burde det være gode reguleringer. Men hvordan skal løyver, lisenser, konsesjoner og forsikring organiseres? Og ikke minst, hvordan skal myndighetene beskatte den nye økonomien? Dette er viktige spørsmål man må samarbeide med bransjen for å finne ut.

Kilder:

  • Dagens Næringsliv
  • Professor i tjenesteinnovasjon – NHH – Tor W. Andreassen
  • EU – The Collaborative Economy – Impact and Potential of Collaborative Internet and Additive Manufacturing

Hvem har høyest hest? – om plagiat i media av

Tuesday, July 28th, 2015

Det jukses stadig i media. Noen ganger er det bilder man korrigerer litt på, andre ganger ble man ikke skutt på så mye som man sa. Det siste nå er at to skribenter, Bloggeren Mammadamen og journalisten Daniel Butenschøn, har plagiert to engelskspråklige stykker. Er det så galt da?

Ja, det virker veldig galt. Butenschøn har fått betalt for å skrive et journalistisk stykke, men hadde han sitert artikkelen fra New Yorker så ville han kommet seg greit unna problemene. Han kunne altså skrevet det samme, men bare si at det ikke var han men noen andre som hadde intervjuet folkene. Jeg kjenner ikke detaljene i hans avtale med DN, men fra et rent moralsk og journalistisk ståsted ville det vært greit. Få ville uansett ha lest originalen, og ville likt artikkelen like mye. Da han ble “tatt” innrømmet han hva han hadde gjort umiddelbart.

Mammadamen er litt annerledes. Hun sier hun var inspirert av flere innlegg med samme form, som alle hadde opphav i en amerikansk pappablogg. Hun skrev etter sigende et stykke etter å ha lest disse, som i form lignet veldig, men med en personlig vri. Hun publiserte på egen blogg og på Dagbladet, som hun muligens fikk betalt for (Dette kunne jeg sjekket, men det spiller liten rolle for poenget) og da flere påpekte likhetene gikk hun i forsvar og sa at hun hadde skrevet det selv men hadde lest flere innlegg i samme retning. Jeg velger å tro på henne.

Hva er da egentlig problemet? Butenschøn har brutt god journalistisk skikk, og dermed også sin kontrakt med DN. Mammadamen sannsynligvis også sin med Dagbladet. Men, verre enn dette så har de plagiert. I et samfunn der stadig flere, spesielt i tradisjonelle og sosiale medier, har akademisk utdannelse er plagiat den største synd. Når en akademiker skal publisere noe er det dødssynd å plagiere en annen akademiker. Man kan bli fratatt jobb og grad om man gjør det. Jeg har på nært hold sett hva som skjer med noen som blir beskyldt for å plagiere i ens doktorgradsarbeide noen år etter dette er avsluttet. Det er ikke et vakkert syn.

Det mest interessante i denne debatten er likevel at selv om det er mange strenge akademiske stemmer, er det like mange som ikke har den tankegangen. Mange som støtter og sier at det ikke betyr noe, at ordet er fritt og må regne med å bli kopiert litt. Og selv om det stritter mot hvert eneste akademiske molekyl i kroppen min, så har de litt rett i det. Det spiller ikke så stor rolle at en mammablogger ikke alltid er hundre prosent original, at man kopierer litt her og der. Jeg har ment og mener fremdeles at man bør absolutt alltid kildehenvise, men den ivrige leser av denne bloggen vet at jeg ikke akkurat følger Harvard-standarden selv. Det må være greit.

Jeg vil gjerne bøye meg litt ned fra min høye akademiske hest og gi Butenschøn og Mammadamen en klem og spandere en øl. Det kan det virke som de trenger akkurat nå.

Sitatskikk og referanser – om oversettelser og plagiat av

Wednesday, September 2nd, 2009

Det har i dag plutselig oppstått en voldsom debatt om hva som er deling av informasjon og hva som er tyveri, hva som er referering og hva som er plagiat. Noen, som jeg tror var @idaAa, oppdagte plutselig at medierådgiver Arnt Eriksen hadde oversatt mange artikler og presentert dem som egne ideer, og da brøt helvete løs.

Det ser ut til å ha dannet seg to grupper i den debatten, for enkelhets skyld kalt akademikerne og pragmatikerne. Pragmatikerne er av oppfatning at en enkel kildehenvisning er mer enn nok. Det som er viktig er at informasjonen spres. Akademikerne, på den andre siden, mener at det er viktig å henvise ordentlig med linker og navn. Jeg tilhører selv, kanskje ikke så uventet akademikerne. Man skal alltid fortelle hvor ideene kommer fra og helst linke. En god tommelfingerregel er at leseren skal ikke tro at en tanke er din om den ikke er det.

Den store feilen jeg tror Arnt Eriksen gjorde, som gjorde at han ble midtpunktet i debatten, er at han sa “her har du sju tips til…” i stedet for “XXX har lagt frem sju tips til…” Hvis det hadde forekommet i en akademisk oppgave ville det blitt klassifisert som plagiat og forkastet samt føre til straffetiltak.

Pragmatikerne mener altså at det holder å legge inn en link nederst, det oppfyller ikke tommelfingerregelen og er altså ikke godt nok. I en hverdag hvor mediene blir mer og mer desentralisert er kildebruk bare viktigere. Da er det essensielt at sånne tabber som vi så i dag ikke forekommer, og det er viktig at aviser som aftenposten på nett begynner å linke til kildene sine.