Det har i dag plutselig oppstått en voldsom debatt om hva som er deling av informasjon og hva som er tyveri, hva som er referering og hva som er plagiat. Noen, som jeg tror var @idaAa, oppdagte plutselig at medierådgiver Arnt Eriksen hadde oversatt mange artikler og presentert dem som egne ideer, og da brøt helvete løs.
Det ser ut til å ha dannet seg to grupper i den debatten, for enkelhets skyld kalt akademikerne og pragmatikerne. Pragmatikerne er av oppfatning at en enkel kildehenvisning er mer enn nok. Det som er viktig er at informasjonen spres. Akademikerne, på den andre siden, mener at det er viktig å henvise ordentlig med linker og navn. Jeg tilhører selv, kanskje ikke så uventet akademikerne. Man skal alltid fortelle hvor ideene kommer fra og helst linke. En god tommelfingerregel er at leseren skal ikke tro at en tanke er din om den ikke er det.
Den store feilen jeg tror Arnt Eriksen gjorde, som gjorde at han ble midtpunktet i debatten, er at han sa “her har du sju tips til…” i stedet for “XXX har lagt frem sju tips til…” Hvis det hadde forekommet i en akademisk oppgave ville det blitt klassifisert som plagiat og forkastet samt føre til straffetiltak.
Pragmatikerne mener altså at det holder å legge inn en link nederst, det oppfyller ikke tommelfingerregelen og er altså ikke godt nok. I en hverdag hvor mediene blir mer og mer desentralisert er kildebruk bare viktigere. Da er det essensielt at sånne tabber som vi så i dag ikke forekommer, og det er viktig at aviser som aftenposten på nett begynner å linke til kildene sine.
Kjetil on 
Movieman on 
