Posts Tagged ‘Skatt’

Miljøbevegelsens forbannelse av Jon

Friday, October 2nd, 2009

Jeg leser Ingeborg Gjærums kommentar i Dagsavisen når jeg innser at miljøbevegelsen har et kjempeproblem som de ikke helt har forstått. Det finnes nemlig mer olje i bakken. Sålenge den oljen finnes vil den tas opp. Det er det ingen tvil om. Fordi så lenge oljen finnes i store mengder vil den også være billig nok til å brukes, da foreligger det ikke insentiver til å finne på noe annet. Den eneste løsningen er å late som om oljen er borte.

Det høres kanskje litt flåsete ut å late som at oljen er borte, men hva er det som skjer med olje når den blir borte? Den blir dyrere, mye mye dyrere. Det er veldig enkelt å fikse. Om man skattlegger utslipp, ordentlig skattlegger utslipp, vil man kunne skape gode insentiver for alternativ teknologi.

Det naturlige spørsmålet er vel, hvorfor gjør vi ikke det da? Vel, det er i hovedsak tre grunner til det.

  1. Venstresiden i norsk politikk vil ikke sette opp avgiftene kraftig i frykt for at det skal ramme de fattigste verst, noe det absolutt vil gjennom dyrere bensin og oppvarming.
  2. Høyresiden i norsk politikk, sammen med både NHO og LO, vil ikke sette opp avgiftene kraftig fordi det vil få fatale konsekvenser for både olje- og annen industri og skade økonomisk vekst.
  3. Sentrum i norsk politikk er ikke villige til å skade landbruket med økte utslippsavgifter.

Sålenge de tre grunnene er viktigere enn miljøet, og man ikke er tom for olje, har miljøbevegelsen  et kjempeproblem. Frem til miljøbevegelsen forstår at det ikke er Statoil, men Stortinget, som er fienden deres, har muligens planeten også et kjempeproblem.

Tags: , , , , ,
Posted in Energi, Samfunnsdebatt | 1 Comment »

Hvem skal betale hva – om formueskatt og arbeidende kapital av Jon

Monday, August 10th, 2009

Det har vært mye debatt i det siste om formueskatt på aktiv og passiv kapital. Om hvem som skal betale hvilken skatt og hvordan man verdsetter kapital som er knyttet opp i bedrifter og gårder. Som seg hør og bør har vi her på polecon.no en enkel og grei løsning.

Systemet er i hovedsak sånn at man får verdsatt en eiendeler og bedrift og må dermed betale formueskatt på ligningsverdien. Det som har vært klagen, fra rikskjøpmann Hagen med flere har vært at noen ganger er verdiene knyttet opp i arbeidende kapital, altså ting bedriften trenger til sin drift, og at man dermed mister bedrifter gjennom dagens formueskattordning. Jeg kan tendere til å være enig med ham i det, spesielt for kapitalintensive private bedrifter.

Det som jeg foreslår som en mulig løsning er enkelt. Der man på sin selvangivelse skal skrive inn formue, foreslår jeg en todeling. Man kan da selv velge å definere sine verdier som arbeidende formue eller passiv formue eller en split mellom de to. Den passive formuen er enkel. Den lignes på vanlig vis, med tradisjonell formueskatt. Ingen forandring så langt altså. Det som er mer interessant er den arbeidende formuen, eller kapitalen som er mer korrekt, skal altså ikke tas med i formueskattligningen.

Av utbyttet som tas ut fra passiv kapital må man betale utbytteskatt, det trenger man ikke av aktiv kapital. Det man henter ut av den aktive kapitalen er derimot inntekt, og derfor må man betale inntektsskatt. Det samme gjelder om man redefinerer aktiv kapital til passiv kapital. Da regnes det som inntekt reinvestert, og da betaler man inntektsskatt først.

Verre enn dette er det altså ikke. Differensiering av kapital krever differensiering av utbetalinger.

Les mer:

KrF vil fjerne arveavgiften for familiebedrifter ( Makro og politkk , Valg 2009 ).

Hagen angriper Halvorsen ( Valg 2009 , Næringsliv ).

- En klar avskjedssøknad – nyheter – Dagbladet.no.

Tags: , , ,
Posted in Samfunnsdebatt | 1 Comment »

Effektivt miljøvern av Jon

Tuesday, July 7th, 2009

Snubla over dette leserinnlegget som Trude og jeg skrev på masteren en gang i 2007, og som aldri kom på trykk i Aftenposten. Det passer jo like bra nå som da.

Lars Mjøen er lei av miljøstoff i avisene og Ole Mattismoen er blitt en journalist ute av kontroll som roper ulv. Samtidig påstås det at klima selger og det er grunnen til dette enorme fokuset. Hvis Lars Mjøen og hans bekjente er representative for den norske befolkningen burde vel Aftenposten slutte å skrive om klimaproblematikken og heller konsentrere seg om norske b-kjendisers opptreden på diverse premierer på mer eller mindre vellykkede revyer i Tigerstaden. Hvis målet var å selge aviser da.

Forhåpentligvis fortsetter Aftenposten å holde fokuset på ”Het Klode” en stund til, for vi er langt fra målet. Klimaforliket er nok et eksempel på at mye må gjøres, nok et eksempel på at politikernes vilje til å gjøre reelle endringer er fraværende, og den lille vilje som finnes er verken tilstrekkelig eller økonomisk effektiv. Innovasjonen blir hengende etter.

Ikke langt nok
I likhet med så mange andre, promoterer Lars Mjøen taktikken fra den kalde krigen, så lenge ingen andre gjør noe, så skal iallfall ikke vi. I en verden der ”ingen andre gjør noe” så burde vi gjøre dobbelt så mye. Det holder ikke at vi er karbonnøytrale i 2030 når vi eksporterer olje og gass som aldri før. Vi kan ikke diskutere kvotehandel så lenge kjøp av kvoter gir oss rett til å slippe ut mer, bare vi betaler litt ekstra.

Legg heller noen solide rammer rundt det totale utslippet og legg på avgifter som stemmer overens med disse. Ikke vær så teknologispesifikk. Den statlige teknologiplanleggingen rundt biodrivstoff og hydrogenbiler er ikke effektiv. Det er ikke statens jobb å pålegge næringslivet satsingsområder, men å legge til rette for innovasjon i markedet.

Hvordan promotere innovasjon?
Først og fremst, sett solide mål. Et kvotesystem med aggressiv minsking av kvoter vil sørge for mindre samlede utslipp. Gjennom harde kvoteauksjoner vil de industriene som kan, legge mye penger i innovasjon for å minske eller fjerne sine utslipp, mens andre vil kjenne løkka rundt halsen. Kan de ikke eksistere i et lavutslippssamfunn, så har de ikke livets rett, uavhengig om de heter StatoilHydro eller Aker Kværner. Innovasjonen vil komme i form av nødvendighet, ikke i form av statlige subsidier til fremtidig satsing.

Biler og brensel
Den samme må gjøres i privatmarkedet. Ikke forby biler med store utslipp eller hus med oljefyring, men legg til rette for salg av lavutslippsteknologi uten å legge bånd på innovasjonen.

Benytt i større grad differensierte avgifter. Eiere av alle biler som har lavere utslipp enn en viss grense slipper å betale avgifter. Samtidig settes avgiftene på høyt forurensende biler og drivstoff generelt høyt opp. I en sånn situasjon spiller det ingen rolle for konsumenten hva slags drivstoff det brukes, bare at det ikke brukes mye. Det vil legges til rette for innovasjon i lavutslippsteknologi der den er mest effektiv.

En lavutslippsgrense bør være aggressivt satt, og halveres minst hvert tiende år. Da vil enhver konsument ha mye igjen for å velge et miljøvennlig alternativ, med mulighet for å velge noe annet om man må.

Hvem bestemmer?
Det vi frykter, som man kan se spor av i debatten i dag, er at næringslivet skal være hovedleddet i den miljøpolitiske prosessen. Hoveddelen av næringslivet har ikke interesse i hurtig og nødvendig innovasjon, og kan kun gi input om mulig teknologisk fremgang innenfor sine lønnsomhetskalkyler. Det er bare å se på debatten rundt StatoilHydro og deres argumenter mot CO2-rensing. I stedet for dagens system, må man innse at akademia og embetsverket er instansene som burde pålegges ansvaret for å nå målet som settes av politikerne. Da vil tilsynelatende uenige politikere kunne enes om en felles styring, og heller ha en debatt om de store rammene. Dette er ikke ulikt ordningen rundt Statens pensjonsfond utland.

Miljøpolitikk er ikke et ideologisk spørsmål, men et vitenskapelig, og i stedet for å slå hverandre i hodet med stiliserte argumenter vil det heller være mulighet for å igjen vekke den norske dugnadsånden som for tiden begynner å bli noe utvannet i jakten på firedagersuken og den tynneste flatskjermen hos Elkjøp.

Tags: , ,
Posted in Samfunnsdebatt | 4 Comments »

Dårlige løsninger er udemokratiske – om altinn og skatt av Jon

Wednesday, April 29th, 2009

Etter å ha sittet med selvangivelsen i altinn.no, har jeg oppdaget noe spennende. For å få fyllt ut sin selvangivelse med alle de fradrag en er berettiget og alle de plikter man skal oppfylle, må man være en krysning av informatiker og revisor. Man må ha tid og ressurser til å sette seg inn i regelverket, for deretter bare finne at webløsningen på altinn ikke holder mål.

Jeg har altså identifisert to problemer jeg ser på som svært udemokratiske. Først og fremst har vi et dårlig tilrettelagt skattesystem. Jeg er ingen forkjemper for flat skatt, men dagens system kan forenkles drastisk. Ved å fjerne endel av fradragene og særavgiftene, helst slik at de veier opp for hverandre, vil man lage et skattesystem som det vil være enkelt for enhver å følge. Man kan faktisk fjerne alle fradragsordninger og heller ha inntektsskattenivå på alt som kan kategoriseres på personinntekt, for bedrifter kan vi fortsette som før.

Som en god nummer to har vi nå et system for levering av selvangivelse som er så dårlig at man bør kunne argumentere seg ut fra enhver anklage om skatteunndragelse på ren bekostning av uforståelig webløsning. Dette bærer preg av utviklere som over lengre tid had lagt den ene ad-hoc løsningen oppå den andre uten noen form for helhetsprosess. I likhet med løsningene til endel bedrifter som insisterer på å holde utviklingen in-house, har altinn blitt lag på lag med helt greie løsninger, som til sammen ikke holder mål. Hadde dette vært sidene til komplett.no ville de ikke holdt ut ett år. Kundene ville forlatt siden uten å handle noe som helst.

Det er selvfølgelig ikke bare altinn.no som er en dårlig løsning på nett, nettbanken til Nordea er ikke spesielt bra den heller. Altinn stiller alikevel i særklasse, fordi de ikke har insentiver til å forbedre den. Det er ikke politisk risikabelt å ikke gjøre noe med det fra toppen, og ikke ønskelig eller innenfor budsjettrammene å gjør noe med det fra bunnen.

Disse to probleme gjør at man får et skattesystem som til de grader jobber for en liten og ressurssterk del av befolkningen på bekostning av de svakere og mindre rike. De svakeste kan risikere å straffes selv om de selv sier fra at det har skjedd en feil, og dermed er “rettferd skjedd”. Det at man klarer å fokusere mer på oljeboring i Barentshavet og staten som minoritetseier i industriselskaper når skattesystemet er så skjevt og udemokratisk forundrer meg. Men det er vel kanskje problemet, de som forstår systemet utnytter det, og de som ikke gjør ser ikke hva som er galt.

Tags: , , ,
Posted in Samfunnsdebatt | 2 Comments »