Posts Tagged ‘Syria’

Er jeg et dårlig menneske? Ja det er du! – om Godhetstyranniet av

Thursday, June 22nd, 2017

Dette innlegget ble opprinnelig skrevet i desember 2015, men ble av diverse grunner aldri publisert. Det er fremdeles like aktuelt, men noen av referansene kan kanskje virke litt utdaterte. Kos dere med dette:

Det er i disse dager mye snakk om flyktinger, asylsøkere og innvandring. Det kommer nå så mange asylsøkere til Europa og Norge at selv tidligere moderate viser sine ekte meninger om innvandring i Norge. “Det er fint at vi kan hjelpe, men vi kan ikke hjelpe så mange.” Vi som støtter innvandringen og asylsøkerne sier at innvandring jevnt over lønner seg, ikke bare finansielt, men også menneskelig. Men det er egentlig et ikke-poeng, fordi det er så mange forbehold som må tas på begge sider at det ikke egentlig er en fruktbar debatt. Så hva handler det egentlig om?

Det handler om godhet og medmenneskelighet. Vår nylig utnevnte Asyl- og Inkluderingsminister Sylvi Listhaug gikk ut mot godhetstyranniet, eller som NRK sier:

“Sylvi Listhaug hevder alle som tar til orde for en streng innvandringspolitikk framstilles som «fæle mennesker».”

Problemet er bare at Listhaug og hennes meningsfeller, som stadig øker i antall, er nettopp “fæle mennesker”. Man argumenterer med poenger som at “vi må bevare velferdsstaten” og “vi kan ikke bli minoritet i eget land”. Dette er bare vås.

Vi må ta mot alle som kommer. Absolutt alle. Om de er fra Syria, Ghana, Libanon, Australia eller Equador spiller ingen rolle. Alle som tror de kan få et bedre liv i Norge må få komme inn og prøve seg. Vi kan gjerne skille mellom de som trenger asyl og de som er såkalte lykkejegere, men vi kan ikke nekte noen av dem adgang. OG ALLE SOM MENER VI SKAL SENDE FOLK UT AV LANDET ER DÅRLIGE MEDMENNESKER. Om økonomien i landet går noe ned, beveger seg mot gjennomsnittet i Europa, er det en pris det er verdt å betale, fordi de som kommer vil få det så uendelig mye bedre. Dette er langt fra et nullsumspill. En familie som kommer fra Syria vil få en nytteøkning som er så stor at den minimale nyttenedgangen vi kan risikere å få i Norge bare ikke oppveier den. Gjennomsnittsnytteøkningen er for stor til å overse den.

At de som vil sende folk ut, eller av en eller annen grunn kutte bistandsbudsjettet for å hjelpe folk i Norge, er dårlige medmennesker er ikke godhetstyranni, det er bare godhet. Ikke å ville dele det norske samfunnet med seg er egoistisk og direkte ondskapsfullt. Vi kan ikke sitte på sidelinjen og se på at folk lider. Krigen i Syria er bare det nyeste ekspemplet på at dette skjer, vi må stille opp for verden. Nå!

Flyktningekrisen kan gjøre Norge bedre – en maslowsk guide til mottak og integrering av

Friday, November 13th, 2015

Flyktningekrisen kan gjøre Norge til et bedre samfunn, men som Marius Dolsheim i Civita skriver, så er det ikke lett. Strømmen av flyktninger bringer mange, Tyskland har sagt de vil ta 800 000, vi har sagt vi vil ta 8000. Det fokuseres i media og blant politikerne på at vi må strupe strømmen, at vi må registrere og at vi må fakke de kriminelle, terroristene og hva annet som måtte skjule seg i mengden. Dette er selvsagt helt feil fokus. Vi står ikke bare foran en utfordring, men en god mulighet til å være det liberale samfunnet som vi tross alt mener vi er.

Det første vi må sørge for er at de som kommer har dekket de mest grunnleggende behov. I følge Maslows kjente pyramidemodell er dette de rene fysiologiske behov. Mat drikke, klær og et sted å sove. Dette er ikke gratis, men det er enkelt. Standarden som forventes vil være den samme som Forsvaret stiller med for sine inntak. Man kan bruke militærleire, teltbyer og mange andre løsninger. Det kan forekomme klager blant asylsøkerne, og i en krisesituasjon vil det dessverre være en følge, men man vil enkelt kunne ta inn de som kommer.

De neste to stegene i Maslows modell er trygghetsbehov og sosiale behov. Her vil flyktningene selv måtte ta en større del av ansvaret. Det må være statens oppgave å sørge for at alle har D-nummer og arbeidstillatelse så snart som mulig, helst før noen vurdering av flyktningestatus er klart. Man må deretter sørge for at de har mulighet for bankkonto, telefoni (gjerne kontantkort) med internettoppkobling, og språkopplæring. Mange av flyktningene kommer fra etablerte liv lik eller tilnærmet vestlig standard, mange vil ha mulighet til å overføre penger, mange har smarttelefoner og snakker engelsk. Flyktningene vil nå mulighet til deltakelse i den norske markedsøkonomien.

Man kan gjerne betale de tidlige flyktningene for å sette opp systemer for de senere. De som er kvalifiserte helsepersonell vil kunne bidra med helsesjekker og annet medisinsk arbeide, og de som plukker opp språket raskt vil kunne være tolker for de nyankomne. Ved å møte folk i samme situasjon vil man skape trygghet og tilhørighet.

Så langt har det vært endel arbeid, men det hat vært enkelt. Neste steg er å begynne arbeidet med å integrere, hvorav første steg er skolegang. Etter grunnleggende språkundervisning vil man kunne tilby grunnskoleubdervisning til alle som trenge det. Syria er et land med relativt god grunnutdanning, så en videreføring av dette vil være forholdsvis enkelt. Om noen skulle komme fra andre land vil dette tas hånd om ved at all undervisning foregår med arabiske tall og latinske bokstaver. De som ikke allerede kan, vil lære.

Innen relativt kort tid vil den norske gründerøkonomien plukke opp flere og flere de som bor i flyktningekollektivene. Til tross for enkelte fagforeningers ubehag vil disse menneskene representere billig arbeidskraft, mange med et ønske om å tjene penger for å forbedre sine og sine slektningers liv. Dette vil gi flyktningene anerkjennelsen og selvrespekten som kjennetegner det fjerde steget i pyramiden.

Det femte steget handler om selvrealisering, noe enhver ut- eller innvandrer i et samfunn vil kunne gjøre når de andre stegene er på plass. Man deltar i det sivile samfunn, i trossamfunn og i dagliglivet, og i innvandringsperspektivet kjennetegnes dette ofte med den påfølgende generasjon. Rom ble ikke bygget på en dag heter det, og full integrering tar gjerne et par generasjoner. Fordi det handler ikke om at de som kommer må tilpasse seg oss som allerede er her, men tilpasningen går begge veier. Vi spiser mer kebab og har dagens halal i universitetskantina, men de som kommer lever et økonomisk og politisk friere liv enn mange andre steder.

Ingen sier dette vil være problemfritt. Vi kan ikke ta imot alle som ønsker det uten at det blir noen gnisninger. Det vil både være kulturforskjeller og lediggang som fører til problemer underveis, Men så lenge vi er klare på saksgangen, og har et forutsigbart system vil det være enkelt for en flyktning å velge å bli eller dra videre om de skulle ønske det. Det vil være enklere for administratorer og sikkerhetspersonell å håndheve et klart og enkelt reglement som supplementerer politiets håndheving av norsk lovgiving.

Det er likevel viktig å huske, som Doksheim sier, de kommer hit fordi de tror vårt samfunn representerer noe bedre enn det de kommer fra, og det er et godt utgangspunkt. Det er da ingen prinsipiell forskjell på om man er flyktning fra krig, flyktning fra sult eller bare ønsker et bedre liv.

Denne situasjonen er ingen paretoforbedring, vi som allerede bor her vil måtte godta at vårt samfunn og vår rikdom deles på flere. Men det er viktig i dette at det norske samfunnet tar imot flyktningene med våre liberale verdier stemplet på våre bryst. Dersom vi systematisk kan ta imot dem og sørge for rask integrasjon, vil vi skape et bedre samfunn for veldig veldig mange, uten å ødelegge det for oss selv.