Et av de vanskeligste problemene i økonomisk teori er hvordan man skal oppnå effektivitet under naturlig monopol. Jeg har tidligere argumentert for at på lang sikt er ingen monopol naturlige, og derfor ikke et reelt problem, men på kort sikt ser det annerledes ut.

Her er problemet: NSB har i Norge jernbanenonopol. Den eneste strekningen de selv ikke er eneste aktør er Asker-Oslo-Gardermoen, der går også flytoget. Til forskjell fra NSB, får ikke flytoget driftssubsidier fra staten. Billettinntektene til og fra Gardermoen er ikke nok, sier flytoget, til å dekke deres kostnader. De ønsker derfor å ta med passasjerer mellom de andre stasjonene.

NSB har hatt mye problemer de siste årene med kansellerte avganger og mange forsinkelser og ønsker ikke økt konkurranse inn og ut av Oslo.

Nå har det begynt en kjøpslåing som skal hjelpe begge firmaene å bli fornøyde. Det er da viktig at regulatorene ikke lar seg lure. Politikerne må her ikke begynne å peke å tilpasse reguleringen som NSB og flytoget vil, de må regulere til det beste for forbrukerne.

I Aftenposten foreslår NSB å sette på en avgift på å gå av og på på Gardermoen, for å kompensere for subsidiene. Dette vil bare gi dyrere billetter. Flytoget foreslår at NSB ikke får stoppe på Gardermoen i det hele tatt, det vil være helt forferdelig for alle passasjerene som bor steder flytoget ikke stopper, f.eks. nordover.

Alle avtaler begge partene er enige om vil svekke forbrukernes rolle og gjøre tilbudet dyrere og dårligere.

Det jeg foreslår er at NSB fremdeles er subsidiert, men at flytoget får slippe av og på passasjerer som det vil på hele ruta si. Det vil være positivt for passasjerene og gi gode insentiver til NSB.